ARENDAL/OSLO: Håndballspilleren Hermann Vildalen (25) husker fortsatt følelsen av å være tilskuer. Nordmannen som nesten ikke fikk noe tid og tillit på håndballbanen i danske Ribe-Esbjerg.

Kanskje et innhopp i korte perioder. Så ut igjen. En stresset trener hadde press på seg om å levere på et lag som lå midt på tabellen.

16. august 2018 ble Hermann Vildalen ønsket velkommen på klubbens instagramkonto. Han var etterlengtet og hadde fått en treårskontrakt:

12. desember 2018 var han avbildet igjen. Da var velkommen byttet ut med et slags lykke til videre:

Hvordan kunne situasjonen snu så fort?

– Jeg visnet bort

Han var 22 år og offensiv i starten. Vildalen ble ansett som et scoop i den danske klubben. 203 cm høy, hardtskytende, med et godt overblikk og en X-faktor.

Men det fungerte ikke. Han skjønte etter hvert at det ikke ville bli noen endring. Det gjorde noe med ham.

– Jeg visnet bort. Satt der og følte at jeg ikke fikk brukt talentet mitt, sier kristiansanderen.

Den danske klubben hadde betalt Drammen håndballklubb 1 million kroner for ham. Det var den høyeste overgangssummen i norsk håndball. Vildalen klarte ikke lenger å sitte stille og uvirksom.

Han ville ha et ærlig svar fra treneren. Men det ble ingen oppklaring som ga plass på laget.

Det endte heller med en tur i varebil fra Danmark til en norsk sørlandsby.

I skuddøyeblikket. Hermann Vildalen har god spenst og rager over motstanderens forsvarsmur. Foto: Mette Bugge

Norge sees på som en stormakt

  • Nesten 90 norske profesjonelle håndballspillere befinner seg i utenlandske klubber.

  • Norge regnes som en stormakt i håndball.

  • Årsaken er landslag i verdenstoppen både på kvinne- og herresiden.

Mange spillere i hjemlige klubber drømmer om å dra ut. De blir inspirert av Sander Sagosen i Kiel og Stine Bredal Oftedal i Györ. Begge er blitt kåret til verdens beste.

Her kan du se hvor de 88 utenlandsproffene befinner seg:

I faktaboksen under finner du navn og klubb på samtlige spillere:

Ifølge Norges Håndballforbund har Norge aldri hatt så mange spillere i utlandet som nå. Trenden er økende:

  • 2014/15: ca. 40 spillere.

  • 2015/16: ca. 50

  • 2016/17: ca. 50

  • 2017/18: ca. 60

  • 2018/19: ca. 70

  • 2019/20: ca. 75

  • 2020/21: 88

Men det er mindre blest om dem som trodde de kom til himmelen. De som etter kort tid fikk beskjed om at de ikke vil bli satset på.

Det er flere av dem i norsk eliteserie, men Norges Håndballforbund har ingen oversikt over de hjemvendte.

Hermann Vildalen fikk kjenne på hvordan det var å sitte å se på de andre spille. Den følelsen var ikke god. Foto: Signe Dons

Ble hentet hjem

Hermann Vildalens agent fikset en ny kontrakt med ØIF Arendal, en av de beste klubbene i Norge på herresiden. Det var med en blanding av lettelse og vemod at håndballspilleren reiste fra Danmark. Han trodde det skulle bli et eventyr, men måtte innse at virkeligheten ble helt annerledes.

To oppmenn fra sørlandsklubben kom til bakspillerens leilighet med en stor varebil. Da Vildalen satte seg inn, startet et nytt kapittel. Han hadde tegnet ny kontrakt for fem og et halvt år.

Ble ikke noe eventyr

Men hva gikk galt i Danmark?

– Klubben som hentet meg, hadde signert 11 nye spillere før sesongen. Det var flere gode spillere på den plassen jeg var tiltenkt, og jeg følte at jeg ikke fikk den sjansen jeg fortjente, sier Vildalen.

Han mener at det er lett å være etterpåklok. Han fikk jo løfter og positiv omtale. Hensikten var at han skulle være fornøyd.

I dag tenker han slik:

– Det viktigste for en ung håndballspiller er å finne en klubb som passer. Det er ikke nødvendigvis lurt å dra ut tidlig. Norge har ingen dårlig liga, og jeg kan utvikle meg her. ØIF er en toppklubb som satser på å bli best i Norge.

Hva sier den danske klubben?

Ribe-Esbjerg sier i ettertid at klubben betraktet den unge nordmannen som en utviklingsspiller.

– Forutsetningene var ikke avklart. Vi skulle hatt en samtale på forhånd om forventninger, innrømmer styreleder Holger Refslund.

Han forstår at Vildalen ble frustrert.

– Han ble for ivrig når han fikk sjansen. Etter hvert skjønte vi at det var best for ham å dra hjem.

Vildalen hadde drakt nummer 13. Den har styrelederen spart på.

I rett klubb til rett tid

Vildalens hjemkomst til Arendal ble lagt merke til. Han hadde vært i klubben som yngre. Nå fortalte hver fiber i kroppen at han var på riktig bane.

Og da Kristian Rammel (25) kom til Arendal i fjor, hjem fra tilsvarende opplevelse med to danske klubber, hadde de mye å prate om.

Rammel hadde dratt utenlands etter seks år i Bækkelaget. Nordmannen hadde treårskontrakt med Århus Håndbold, men ble benkesliter. Til slutt fikk han beskjed om at han var til overs.

– Treneren hadde gitt meg opp. Jeg hadde bare ti prosent sjanse for å lykkes hvis jeg ble værende, forteller han.

Årsaken var at Århus tegnet kontrakt med enda en linjespiller.

Den norske strekspilleren kom til at det ikke var noen annen mulighet enn å finne seg en ny klubb. Bunnlaget Lemvig-Thyborøn ble neste stopp. Da arendalsklubben lokket etter kort tid, ble valget lett.

Kristian Rammel er kaptein på laget fra ØIF Arendal denne sesongen. Han er linjespiller og forsvarssjef. Foto: Mette Bugge

Opplevelsen satte sine spor

Rammel forteller at det tok litt tid før han kom over dette nederlaget.

– Jeg har reflektert mye over hva som skjedde. Når du får lite kamptrening, mister du selvtillit. For hvis du bommer på et skudd, kan du bli byttet ut etter ett minutt. Som utlending får du heller ikke den samme hjelpen som du ville fått her hjemme.

I ettertid har han sett at han kanskje ikke var så rutinert som han trodde. Han skulle dessuten tatt bedre vare på de sjansene han fikk.

Rammel ønsker ingen offerrolle, men ser at han var uheldig. Han mener det var kaos i klubben med mange misfornøyde spillere og mye murring.

– Som utlending må man prestere med én gang. Årsaken er at utlendinger tjener bedre, og det er knyttet større forventninger til dem. Du blir dømt ganske fort hvis du ikke leverer.

I faktaboksen under er flere av dem som kom hjem:

En oppsummering: Dette er noen av årsakene

Aftenposten har snakket med flere kilder om denne problematikken. Her er en oppsummering av det de mener er noen av årsakene til at spillere ikke lykkes:

  • Spilleren kan ha dratt ut for tidlig, uten å ha kommet på et høyt nok nivå.

  • Treffer ikke når det gjelder riktig klubb og mangler kjemi med treneren.

  • Mange spillere om beinet i ny klubb. Tøffere å få mye spilletid.

  • Press om å prestere i løpet av kort tid.

  • For liten hjelp og støtte hvis det går dårlig i starten.

  • Rådgivere, agenter og foreldre har ikke vært seg sitt ansvar bevisst. Har presset på.

  • Valgt klubb får økonomiske problemer/går konkurs.

Vil du vite mer detaljert om årsakene, les videre:

Forstår at de blir fristet

– Jeg skulle ønske at Hermann hadde blitt ett år til i Drammen, for å utvikle seg videre, sier Kristian Kjelling.

Han er trener i Drammen der Vildalen ble solgt fra.

Kjelling forstår at spillere lar seg friste. Lønnen blir ofte tidoblet, ved siden av å få mulighet til å spille på et høyere nivå.

– Det er synd at Hermann ikke lyktes, for han er en fantastisk spiller, sier Kjelling.

Han dro selv ut i 2001. Da var han 20 år. 14 år senere kom han tilbake.

– Jeg kunne ta lønnen i Drammen og legge på en null i måneden – og gjøre det om til euro. Så stor var forskjellen. Jeg tjente mer i måneden i Spania enn jeg gjorde på ett år i Drammen.

Klubbene er ikke alltid ærlige

Landslagstrener Christian Berge har sett mange spillere forsvinne ut av landet i årenes løp. Han mener at det kan være riktig dersom spillerne får en rolle i sitt nye lag.

– Det som er utfordrende, er at utenlandske klubber henter norske spillere i veldig ung alder. Da får de ofte en lærerrolle. Da må spillerne tenke: Er dette riktig for meg å gå nå? Det er ikke noe fasit på dette.

Landslagstrener Christian Berge så tidlig at Hermann Vildalen var en spiller med noe ekstra. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Foruten Sagosen, nevner han spillere som Magnus Abelvik Rød og Torbjørn Bergerud. De dro alle ut tidlig og fikk suksess etter kort tid.

Berge mener det viktigste for kommende proffer er å være bevisst. Ikke alle trenere og klubbledere forteller sannheten.

– Noen klubber sier fra hva som er situasjonen, andre gjør det motsatte for å få spillere. Det er noen løfter som ikke alltid blir holdt, mener Berge.

Selv fikk trønderen mange proffår i utlandet. Han mener at suksess – eller det motsatte – kan være avhengig av så enkle ting som at spilleren treffer med klubbvalget og trenere.

Bomkjøp har flere ansvaret for

Det er ikke bare spillernes feil at eventyret ikke blir slik de tror. Norske klubbe har også et ansvar. Det mener markedssjef Kalle Bjørkman i Elverum, Norges representant i Champions League.

– Jeg har sett at sportssjefer i en utenlandsk klubb tilfeldigvis får med seg toppkamper som en spiller gjør. De har ikke helheten. For spilleren kan ha vært variabel gjennom hele sesongen. Grunnarbeidet blir da for dårlig, og kjøperen kan sitte med katta i sekken. Derfor ser jeg av og til at spillere som ikke dominerer i norsk liga, drar ut.

Han legger til at det å gå fra norsk til svensk liga, eller til et lag som ligger midt på treet i den danske serien, ikke er et løft. Samtidig sier han:

– I løpet av mine åtte år på kontoret i Elverum har jeg erfart at det er mange norske klubber som har svært lave lønninger. Vi må alle jobbe for å tilby bedre vilkår. Få et større apparat og større lønninger. Klarer vi det, blir det kanskje ikke så fristende å slå til før tiden er inne.

Drømmen lever

Det er lett å få øye på de to fyrtårnene i Sør Arena. Det er her topplaget ØIF Arendal holder til. Hermann Vildalen på 203 cm og Kristian Rammel på 208 cm er klassespillere på et lag som ble seriemestre i fjor. Nå har de som mål om å kjempe om de gjeveste titlene denne sesongen.

Hermann Vildalen fikk en tøff proffstart, men ble tatt imot med åpne armer i ØIF Arendal. Foto: Mette Bugge

– Men vi har ikke gitt opp proffdrømmen, sier de nærmest i kor.

Vildalen mener at han vil være mye sterkere om det dukker opp en ny mulighet.

– Jeg vokste og tåler motgang bedre fordi jeg nå vet hvordan jeg skal håndtere den.