Barack Obamas ord til USA like etter at valgresultatet var klart, falt som et levende bevis på at demokratiet i landet har valgt endring og samtidig sin første svarte president:

«I dette avgjørende øyeblikk er forandring kommet til Amerika».

– What's next, spør stadig presidenten i den amerikanske serien The West Wing. Serien utspiller seg i kulisser som skal forestille det hvite hus i Washington, DC, og demokratene har inntatt kontorene med Martin Sheen i hovedrollen som President Bartlet. Nå er dette også i ferd med å bli situasjonen i det virkelig liv. Barack Obama kan snart innta stolen som en av verdens mektigste menn. Resten av verden kan bare vente i spenning og stille oss det avgjørende spørsmålet: What's next?

Obama slo an hos single kvinner, kunne VG Nett melde dagen etter valget. Valgdagsmålingene viste at den ferske presidentens oppskrift på suksess besto av en samlekoalisjon av ugifte kvinner, mennesker med minoritetsbakgrunn og unge hvite. Denne valgkampen har aktivisert nye velgergrupper i USA. Deltakelsen er høy blant grupper som tradisjonelt sett har stått totalt utenfor amerikansk politikk. Når disse gruppene nå kommer på banen, vil det kunne få store konsekvenser for amerikansk politikk i mange år fremover, og ved neste valg må partiene forholde seg til de sakene disse menneskene er opptatt av. Epoken der moralspørsmål og religion har dominert kan gå mot slutten. Obama har i valgkampen vist at han har styrken og motet til å bli en verdensleder som vil noe på viktige politiske områder.

Amerikanerne har ikke bare valgt en ny president. Velgerne har også stemt på kandidater til Senatet, som består av hundre senatorer, to fra hver delstat. Også her har demokratene vunnet nye posisjoner og mer makt. I USA har hver delstat sine lokale lovsaker på stemmeseddelen. Velgerne måtte ta stilling til blant ekteskap mellom homofile, abortloven, aktiv dødshjelp, legalisering av marijuana og homofiles rett til å adoptere. Alt dette er tradisjonelle verdispørsmål som i USA har nære relasjoner til det viktige religiøse grunnelementet i landet. Kanskje ser vi andre typer saker ved neste valg. Kanskje ser vi saker som har mindre religiøs og moralsk tilknytning, og som Obamas «nye» velgergrupper setter på dagsorden.

Forholdet mellom Norge og USA er ikke basert på hvem som er president, sa den amerikanske ambassadøren Benson Whitney etter at valgresultatet var et faktum. Forholdet mellom Norge og USA er sterkt, men nordmenns forhold til amerikansk politikk, og da spesielt utenrikspolitikken, er anstrengt. Spesielt har president Bush et rykte jeg unner få. Dersom Obama og McCain hadde stilt til valg i Norge, ville Obama vunnet en overlegen seier. En måling TNS Gallup laget for TV 2 i dagene før valget, viste at hele 83,2 prosent ville ha stemt på Obama. Bare 8,2 prosent ville gitt McCain sin stemme dersom de hadde stemmerett ved det amerikanske valget.

Jeg tror at Obama nå har lovet en endring både amerikanere og nordmenn ønsker å tro på, og som kan endre vårt hjemlige syn på verdens mektigste land. Innenrikspolitiske revolusjoner er ikke nok. Skal Obama forandre resten av verdens syn på USA, må utenrikspolitikken skifte retning. Hans overbevisende ønske om uttrekning av Irak er en god start.

Hva er så Obamas nøkkel til suksess? Fremdeles skal dødsstraff tillates, våpenloven skal strammes opp og jakten på Bin Laden skal intensiveres. Sammen med hjemsendelse av soldater fra Irak, er dette viktige elementer i Barack Obamas «Change we can belive in». Enig eller uenig, så er dette viktige saker i amerikansk politikk.

Men én sak vil være viktigere for den påtroppende presidenten enn noen annen. Tidlig i valgkampen var det mange som trodde at utenrikspolitikk kom til å bli de viktigste valgkampsakene, men disse ble underordnet etter at finanskrisen rammet USA. Kun 10 prosent mente at Irak-krigen var den viktigste saken. BBCs valgdagsmåling viser at det nettopp er finanskrisen og økonomien som satt lengst fremme i minnet til velgerne. 62 prosent av dem mente den økonomiske situasjonen var det viktigste saksfeltet under valget. Velgerne som var mest kritiske til økonomiens tilstand, var også de som i størst grad stemte på Barack Obama. USA må nå vise økonomisk lederskap for å roe finanskrisen. Ingen andre er i stand til å gjøre det.

Dette er en anledning til å oppdage noe nytt i amerikansk politikk, og til å legge det gamle bak seg. Obama kan skape enighet i landet, men han er bundet av to kriger, en finanskrise og de globale klimautfordringene. De store politiske forandringene kommer ikke over natten, og Obama må be folket om tålmodighet.

Barack Obama har søkt på, bestått tøffe intervjurunder og fått verdens mest krevende jobb. Han har drevet en valgkamp med ydmykhet som våpen og forsoning som løsning. Tidligere har amerikansk politikk vært preget av et sterkt ønske om å statuere et individperspektiv. Obamas gjennomgangstone har hele tiden vært at USA også er et samfunn – en samlet nasjon. Hans mantra om å samle en splittet nasjon til en enhet gjør at selv McCains velgere vil samle seg rundt Obama.

Hvordan det går, vet vi lite om før han har fått satt seg godt til rette i presidentstolen.

– What'next, sa president Bartlet i tv-serien The West Wing. Det er et betimelig spørsmål – også i det virkelige USA.