UTØVERBLOGG: Lørdag vant jeg min proffkamp i K1 på Capri og fikk mitt andre strake Capri-belte. Dette var en fin oppvarming til Enfusion VM-tittelkampen min 16 november.

Organisert av Pro Fighting Capri, ble det årlige arrangementet Fight In Capri arrangert i båthavna på denne vakre øya. Det var tredje året jeg konkurrerte her. Det er mange som har stått på veldig lenge for å få til stevnet og for å gi fighterne en unik opplevelse av å konkurrere i en idyllisk solnedgang. Motstanderen min denne gangen var rumenske Giorgina Capalao.

Foto: Fight-madness.com

Jeg visste lite om motstanderen min fra før, bortsett fra at hun vanligvis konkurrerer i muay thai. Mye av forskjellen på K1 og muay thai, bortsett fra albuer, er at i muay thai kan man clinche "en stående bryting om posisjon for å bruke knær og albuer, og også kaste motstanderen i bakken". Slik startet det også i kampen på Capri, med at motstanderen min - helt sikkert av rutine og ikke med" vilje" - holdt foten min flere ganger og kastet meg i bakken. Hun pådro seg derfor advarsler og til slutt minuspoeng i første runde.

Foto: May Elin Aunli

Selv om jeg følte jeg hadde kontroll uten minuspoeng, gjorde det at jeg visste jeg lå over fra starten av og jeg fikk testet ut forskjellige ting i kampen. Det var litt vanskelig å få god flyt i kampen, ettersom motstanderen ikke ønsket å være i slagvekslinger, og gikk inn for å holde hver gang jeg slo. Det er ikke et poeng i og for seg, men en smart taktikk som gjør at jeg ikke får kommet inn med lengre kombinasjoner. Derfor fokuserte jeg utover i kampen på å treffe med enkle harde slag og spark og bevege meg.

Motstanderen var tøff og tok en del harde treffer spesielt i 3. runde, samtidig som hun var god til å gå inn og holde, slik at jeg ikke fikk satt lengre kombinasjoner. Jeg følte jeg var til stede i kampen, fikk variert og endret taktikk underveis ut fra hvordan kampen utviklet seg, og ikke minst testet kondisjonen. Selvfølgelig bygger jeg ny formtopp fram mot VM-kampen, men jeg ser at treningen jeg har gjort gir resultater.

Foto: Fight-madness.com

Spesielt i første runde fikk jeg kjenne på at kondisjonen er på topp da tidtaker glemte klokka og vi gikk nærmere fire minutter første runde i stedet for tre. Likevel hadde jeg fin kontroll på pusten, noe som gir en god følelse før neste kamp.

Foto: May Elin Aunli

I VM-kampen i november møter jeg Sarel de Jong, som har en lang merittliste. Hun har Enfusion VM-beltet i både 61 kilo( hvor vi møtes) og i 64 kilo. Hun har forsvart begge titlene. Hun har også VM-gull for amatører, EM-gull for amatører og hun vant World Games som er "kampsportens OL" for de kampsportene som ikke er med i vanlig OL. Jeg gleder meg til november og i slutten av uka starter oppkjøringen først med en uke i Frankrike og deretter i Trieste.