KRISTIANSAND: — Vi kan støtte forskningsprosjekter med inntil 50 prosent finansiering. Dessverre er mange ikke klar over ordningen, mens andre synes det er litt for vanskelig å sette seg inn i, sier Siren Marcussen Neset, spesialrådgiver og Norges forskningsråds regionale representant i Agder.
Nylig ble det delt ut 400 millioner kroner til forskning i norske bedrifter gjennom programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Blant de 45 innovasjonsprosjektene som ble tilgodesett med midler, var fire fra Sørlandet.
— Men det skulle vært langt flere. Mange sier at det er for lite støtte å få, men hvis ikke du søker, kan du heller ikke klage. Bedriftene i landsdelen må bli flinkere til å gjøre bruk av støtteordningen, sier Neset.
Kjøper forskningskompetanse
Ifølge henne er BIA Forskningsrådets største, næringsrettede programmet, blant annet fordi det går så bredt ut.
— Andre programmer er gjerne spisset inn mot enkelte bransjer, men BIA retter seg mot de bransjene som ikke har eget program; prosessindustrien, bygg, anlegg og eiendom, helse og bioteknologi, ikt, vareproduksjon og tjenestesektoren. Det vanlige er at vi bidrar med mellom 35 og 40 prosent av finansieringen, som ofte brukes til å kjøpe inn forskningskompetanse bedriften ikke har selv, sier Neset.
I søkerbunken på 97 prosjekter sist var bare fem fra Agder-fylkene.
— Er forskningsiveren på Sørlandet laber?
— Nei, jeg synes ikke det. Men vi må ta innover oss det faktum at det søkes for lite. Mange mindre bedrifter sier at de ikke har kapasitet til å arbeide med og følge opp slike prosjekter. Og noen av de største har nok heller ikke tid til å vente på søknadsfrister og behandlingsprosesser i en presset konkurransesituasjon. Det neste produktet skulle jo gjerne vært levert i går!
Forsker selv
Neset forteller også at olje- og offshoresektoren går så bra om dagen at ikke alle der i gården ser nødvendigheten av å søke midler.
— Heller ikke alle har lyst til å fortelle omverdenen hva de jobber med. NODE-bedriftene gjør for eksempel mye forskning- og utviklingsarbeid på egenhånd uten å involvere eksterne forskere eller søke om offentlig risikoavlastning, sier Neset.
Det ble søkt BIA om støtte for til sammen 790 millioner kroner i den forrige søkerunden, nesten dobbelt så mye som ble delt ut.
— Det er et nåløye å komme igjennom, og vi skulle gjerne hatt større rammer. Fra politisk hold antydes det også at det kan bli tilfellet, sier Neset.
Milliarder
Forskningsrådet delte ut nesten sju milliarder kroner i fjor, hvorav over en milliard til prosjekter i næringslivet.
— Prosessindustrien her nede er vel flinkest i klassen til å søke midler, men mange andre tror nok det er vanskeligere å få midler enn det egentlig er, sier Neset, og legger til at Forskningsrådet samarbeider tett med blant annet Innovasjon Norge og Regionalt forskningsfond Agder inn mot næringslivet.
VRI til 19,6 millioner
Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI Agder bidro i fjor til at 33 forsknings- og utviklingsprosjekter ble iverksatt i landsdelens bedrifter, fordelt på energi- og teknologi (11), ikt (9) og kultur (13).
VRI Agder finansieres av Forskningsrådet, Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, Sørlandets Kompetansefond, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Innovasjon Norge, og hadde et prosjektomfang til en verdi av 19,6 millioner kroner i 2012. ## Kan søke om skattelette
— Skattefunn er en rettighetsbasert ordning, og jeg er overbevist om at mange flere forsknings- og utviklingsprosjekter ville fått skattelette dersom det hadde blitt søkt om, sier seniorrådgiver David Midbøe Simonsen i Innovasjon Norge.
Ordningen ble innført i 2002, og ifølge Forskningsrådet har over 22.600 prosjekter fra over 9600 bedrifter nytt godt av ordningen. Med et samlet volum på 56 milliarder kroner for disse prosjektene, har disse bedriftene fått skattefradrag på over ti milliarder kroner for sine investeringer.
— Likevel er det nok mange som forsker og utvikler på egenhånd uten å vite om at de kan få støtte, sier Simonsen.
Fra Vest-Agder er det siden oppstarten sendt inn 1258 søknader, mens bedrifter i Aust-Agder står for 756 søknader.
Små og mellomstore bedrifter kan få 20 prosent av prosjektkostnader som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret, mens store bedrifter kan få 18 prosent. Blant de som har fått skattelette de siste årene er bedrifter som Applica, Alloc, Norsk Hummer, Origo Engineering, Naturexpo, Norgesfilm, Norsk Interaktiv, Umoe Mandal, Trilobite, Andersen Mek. Verksted, ProFundo, Kakemesteren, Redcord, Abilia, Nøgne Ø, Evjeklinikken, Risørfisk og NORSAFE.
Skattefunn er bare ett av mange tilbud fra Innovasjon Norge, som også kan tilby lån, tilskudd og garantier til ulike formål og bransjer i næringslivet.
Fikk ikke brukt opp potten
Regionalt forskningsfond (RFF) Agder opplevde i fjor at de ikke klarte å bruke opp budsjettet på 12 millioner kroner grunnet få søknader blant annet fra næringslivet. Dermed blir potten bedriftene kan søke om i år mindre, fordi en større andel går til offentlig sektor.
— Vi opplever at de som er flinkest til å søke er forskningsmiljøer som UiA og Teknova, mens vi fortsatt har enn jobb å gjøre med å få ut informasjon til næringslivet. Særlig i mange mindre bedrifter vet de ikke om mulighetene som finnes, sier rådgiver Manuel Birnbrich i Vest-Agder fylkeskommune. Han er også tilknyttet sekretariatet i RFF Agder.
Ifølge RFF Agders årsrapport kom det inn bare tre søknader i forrige utlysningsrunde, og bare én av dem ble funnet god nok til å få støtte fra fondet.
— En god del av midlene gikk for eksempel til ny utlysning av regional kvalifiseringsstøtte, noe som har vist seg å være veldig etterspurt. I tillegg ble det omdisponert en million til et ekstra prosjekt fra en annen utlysning i 2012. Dette prosjektet anså fondet som støtteverdig, fordi dette hadde potensial for å bidra til å få etablert et forskningssenter i Agder, sier Birnbrich.
Han minner likevel om at RFF Agder er relativt nyetablert, og at det tar tid å nå ut med budskapet til landsdelens bedrifter.
— Det er tross alt ikke mer enn tre år siden vi startet, sier Birnbrich.