— Jeg kunne ønsket meg en ordning som i større grad nådde de elevene som trenger hjelp, men dette er et system regjeringen har tredd ned over hodet på kommunene. Vi har ikke så mye valg, men må finne den beste løsningen innenfor det systemet som er i dag, uttaler Eva Kvelland (V), nestleder for oppvekststyret i Kristiansand.
Da Kunnskapsdepartementet innførte leksehjelp på 1. til 4. trinn fra høsten 2010, var poenget at ordningen skulle virke sosialt utjevnende. Elever som ikke fikk leksehjelp hjemme, skulle få det på skolen, og dermed sikres faglig utvikling.
I dag behandler oppvekststyret i Kristiansand en evaluering blant byens 27 barneskoler, som konkluderer med at ordningen slett ikke virker etter intensjonen. Ettersom leksehjelp tilbys alle, kan den tvert imot virke passiviserende for foreldre.
- Leksetilsyn, ikke hjelp
Nå ønsker oppvekstdirektøren i Kristiansand å stramme inn, blant annet ved å gi tydelig informasjon til foreldre og innføre felles rutiner.
— I fjor hadde alle leksehjelpordningen oppi halsen. I år har vi tatt grep, og alle er godt fornøyd, forteller Daniel Håkestad , rektor ved Åsane skole i Vågsbygd.Ved å fortelle foreldrene at dette handler om leksetilsyn mer enn leksehjelp, siden det er mange barn per leksehjelper, ble forventningene mer realistiske. Foreldre skjønte at de måtte bidra på hjemmebane.
— Men fungerer ordningen sosialt utjevnende?
— Nei, det er aberet. Skal den være utjevnende, kan ikke dette være et tilbud til alle, svarer rektoren.
Ordningen praktiserer svært ulikt i Kristiansand. Ved enkelte skoler deltar 90 prosent av elevene, ved andre skoler bare 10 prosent – i gjennomsnitt nesten halvparten av 3900 elever.
Gruppene varierer fra åtte til 22 elever per leksehjelper. Hjelpen gis sjelden av pedagoger, oftest av fagarbeidere og assistenter ved sfo.
— I informasjon til hjemmet har vi lagt vekt på at dette er et tilbud til de barna som reelt har behov for leksehjelp, det skal ikke være en avlastning for foreldre. Når det blir 20-25 barn per assistent, sier det seg selv at ordningen er fånyttes, uttaler rektor Stig Navjord ved Vågsbygd skoe, der bare fire-fem elever i hver klasse mottar leksehjelp.
Nasjonal evaluering
I løpet av året vil departementet foreta en nasjonal evaluering, før endringer trolig blir innført fra høsten 2013. — Et sterkt signal i evalueringen er at leksehjelp ville passet bedre på mellomtrinnet, der elevene møter større faglige utfordringer. Dette vil vi spille inn til departementet, uttaler rådgiver Roy Wiken i oppvekstdirektørens stab.
— Og hvordan få ordningen til å treffe bedre?
— Den kan behovsprøves, ved å gi tilbud om leksehjelp ut fra den elevkunnskap man besitter på skolen. Da bedres kvaliteten, svarer Wiken.
— Så når "alle" benytter leksehjelp, får svake elever for lite hjelp?
— Det kan det føre til, svarer han.