— Ser man på de siste 14 årene har det vært stor formuesoppbygging og sterk vekst i kjøpekraften. Sørlendingene har dermed aldri hatt bedre råd enn de har nå ved inngangen til 2015, mener regionbanksjef Helge Hammersbøen i DNB.

Sammen med banksjef Nancy Meum viser de Fædrelandsvennens utsendte argumentene for sine påstander.

Begrunnelsen

Og de kan sammenfattes i fire punkter: god reallønnsvekst, lav arbeidsledighet, fallende rentenivå og høy snittvekst i boligprisene gjennom de siste 14 årene.

— Høsten 2008 var boliglånsrenta oppe i 7,25 prosent. Nå er den samme renta under tretallet, og det er klart det gir et kraftig bidrag til økt kjøpekraft og god boligprisutvikling, sier Hammersbøen.

Forutsetningen for å delta på festen er imidlertid at du beholder jobben og unngår samlivsbrudd. For til tross for fall i kronekurs og oljepris, samt begynnende økning i arbeidsledigheten, ser fremtiden fortsatt ganske lyseblå ut.

Styringsrenten.ai

Fortsatt lav rente

— Utsiktene for styringsrenta er at den skal ned 0,25 prosentpoeng til i løpet av våren. Deretter ser man for seg uendret styringsrente til våren 2017, etterfulgt av to renteøkninger ut 2017 og ytterligere tre renteøkninger i 2018, forteller Hammersbøen. Noe som betyr en anslått boliglånsrente på ca fire prosent ved inngangen til 2019. — Det beste fastrentetilbudet for øyeblikket er på 2,6 prosent om man binder i tre år. Hvor lavt kan boliglånsrenten egentlig falle?

— I Sverige har man en styringsrente på null prosent og boliglånsrenter rundt 1,6- 1,7 prosent. Setter man styringsrenta til null prosent i Norge, vil man med samme marginer som nå kunne få en flytende rente på ned mot 1,7 prosent. Men det håper jeg virkelig ikke skjer, for da har vi store økonomiske utfordringer i landet, svarer regionbanksjefen.

Les også:

|

Gratis å låne

Men selv med dagens flytende boliglånsrente på 2,9 prosent, viser de to banksjefene at det faktisk er lønnsomt å ha lån.

— Korrigerer vi for skatt og inflasjon får vi en negativ realrente. Det betyr i teorien at det er gratis å låne, sier Meum.

- Bør man ikke da ta opp så mye lån som mulig?

— Det er klokt å ha en gjeld tilpasset egen gjeldsbetjeningsevne. Og så skal jo tross alt rentene betales hver måned også, sier Meum.

Hun mener, som UiA-professor Ellen Katrine Nyhus uttalte mandag, at lavrenteperioden heller bør brukes til å betale ned høy gjeld.

— Har du lån over 75 prosent av boligens verdi bør du betale ekstra på lånet så du kommer på et fornuftig nivå. Det samme gjelder for øvrig for forbrukslån, oppfordrer Meum.

Gunstig boligkjøpstidspunkt

Samtidig påpeker Hammersbøen at det nettopp nå kan være et gunstig tidspunkt for de unge å gå inn i boligmarkedet.

— Vi har historisk lave renter, og forventer også lave renter fremover. Samtidig er det mer kjøpers enn selgers marked på boligmarkedet. Fortsatt omsettes 55 prosent av boligene i Agder under prisantydning, forteller regionbanksjefen, og kommer med et regneeksempel på hvor billig det er å låne.- Om en ungdom låner to millioner til 2,9 prosents rente med en nedbetalingstid på 25 år, koster det under 10.000 kroner i måneden, før skatt og inkludert avdrag, sier Hammersbøen.

Skyene på himmelen

Til tross for en økonomisk gullalder, er ikke himmelen skyfri for alle.

— De som står uten jobb, de som ikke kommer inn på boligmarkedet og de som står i fare for å bli arbeidsledige brått og uventet, faller utenfor den økonomiske oppturen, sier Hammersbøen.

Han mener usikkerheten ligger hos oljeleverandørindustrien og underleverandørene til disse. - Innleid arbeidskraft, og da gjerne utlendinger, kan risikere å ikke få fornyet kontraktene sine, sier regionbanksjefen.

På den negative siden virker også lavere reallønnsvekst og økt importert prisstigning.

— Prognosen for reallønnsvekst i år ligger på 0,5 prosent, noe som er den laveste veksten siden 1995. Og skulle dagens valutakurser holde seg, er det klart det til slutt vil innvirke på sluttprisene til forbruker. Men tross dette, venter vi en vekst i privatkonsumet i 2015 på 2 prosent. Og vi skal heller ikke glemme at som landets største eksportfylke, målt i kroner pr innbygger, har svekket kronekurs styrket den lokale eksportindustriens konkurranseevne kraftig, sier Hammersbøen.