Så er de her igjen, agentene J og K fra MIB, det hele basert på en Comic Book-serie.
Den første filmen kom i 1997, den andre i 2002. Begge filmene var også da med Will Smith og Tommy Lee Jones som agentene i sorte dresser og solbriller, satt inn i et science fiction-landskap som bare er ment som en lekegrind for lystigheter, actionpåfunn og løpske teknologieffekter.
Denne gangen er imidlertid Tommy Lee Jones' Agent K delvis erstattet med Josh Brolin (vi husker ham fra "W" og "No Country For Old Men"). Han blir erstattet fordi Agent J (Will Smith), den desidert yngste av de to, reiser tilbake i tid, til dagen før USA sendte opp sin månerakett. Det skjedde, husker du, 16. juli 1969. Det er ham påkrevd å gjøre akkurat dét, fordi han må stoppe og helst tilintetgjøre en rømt alien — rømt fra et fengsel på Månen, må vite. Han må kort og godt endre historien. Samtidig betyr det at han redder Agent K, byrået MIB, Jorden og menneskeheten.
Dette skal du bare ta for den drabelige spøken det er. Gjør du dét, får du innpå to timer med skrudde typer, virvlende action, smekre og dyktig utførte effekter, deri en 3D-dimensjon som fungerer med balanse, og skuespillere som tar sine ting alvorlig, slik gode klovner skal gjøre.
Vi møter blant andre Andy Warhol, han viser seg å være hemmelig agent og er til døden lei av å spille Andy Warhol. Og blant mange andre treffsikre replikker sies det: "Det tok meg tre for å skjønne at kvinnelige modeller er aliens".
Veldreid og veltruffen popcorn-underholdning i øverste sjikt.