Et nytt album med den produktive Ulf Lundell på tampen av 2013 er neppe noen begivenhet for andre enn kjernefansen. De vil antagelig bli fornøyd.

I fjor ga han ut dobbeltalbumet Rent förbannat. Uffe er ikke så forbannet her, selv om også denne gangen kommer med en del syrlige politiske og sosiale meldinger fra dagens Sverige. Det skjer allerede på den tøffe og ålreite åpningslåten, Vi är inte arbetslösa, der Lundell tar pulsen på landets arbeidsmarked og bankenes vilje til å støtte de kreative sjelene som ønsker å skape noe. Med denne låten er han langt inne i Springsteens uttrykksmessige territorium, slik som han har vært så mange ganger tidligere.

Vi får 12 låter med en ålreit variasjon. Ulf Lundell er svakest på de riffbaserte rockelåtene, med Gå på tvers som et slags bunnivå der han bruker riffene til Deep Purples Smoke on The Water.

Men her er mye bra. Ikke minst den fengende og poppa När vi var kungar, kraftballaden Som en fyr i natten og den lange og seige balladen 63 i november. Uffe holder koken, og det er ingen grunn til å vrake ham nå for dem som har fulgt ham en stund.