HverGangViMøtesPlatecover.jpg

TV-serien «Hver gang vi møtes» er koselig og trivelig. Ingen kvasse og utfordrende spørsmål fra kritiske journalister. Artistene forteller det de selv vil, men konseptet krever likevel at de åpner seg litt opp og forteller en og annen god historie og gir litt av seg selv. Jeg ser på dette så sant det ikke fins noe mer spennende å gjøre på lørdagskvelden. Man kan le og gråte , slik som Bjarne Brøndbo ofte gjør, og sikkert mange TV-seere med ham. Dette er TV som treffer bredt og vidt, og for artistene som er med er dette langt på vei som å vinne i Lotto i tider da inntekter av vanlig platesalg er på et lavmål. CDen er altså allerede ute denne uka, og i morgen er det Thom Hell sin kveld. Både han og de andre får med tre låter hver her.

Det du kan se og høre i morgen kveld er blant annet at Inger Lise Rypdal gjør sin versjon av en av de mest populære låtene til Thom Hell, «Over You». Hun gjør ikke skam på denne flotte poplåten. Det funker bra. Hun klarer å gjenskape sjela i melodien, men slik som nesten alltid her, så er originalen bedre. Silje Nergaard forsøker seg på «Love Is Easy» i en tilnærmet bluegrass/country-versjon. Bare sånn passe bra. Jonas Fjeld holder seg litt i samme stil i sin smågråe tolkning av «Blå».

Thom Hell selv imponerer mest på OnklP sin «Uten grunn». Han gjør hans hiphop til topp pop. Thom Hell gjør også en sterk versjon av Aqua og Lene Nystrøm sin «Cartoon Heroes». Han gjør den til en Billy Joel-lignende ballade. Enda vakrere er hans tolkning av Inger Lise Rypdal sin nydelige «En spennende dag for Josefine»

De mest stilige øvelsene i den fjerde sesongen av «Hver gang vi møtes — sesong 4» er det likevel OnklP som står for. Hans stemme regjerer i denne kosetilstanden. Aller tøffest er den sterkt omskrevne teksten av Bjarne Brøndbo og DDE sin landeplage, «Vinsjan på kaia». På kaia i Namsos ble han tauet inn av polisen, og han fikk ingen sjanse til å si adjø.

Bjarne Brøndbo selv skriker ut og lager et tøft rockebrudd på Lene Nystrøm sin «Æ skrik», men hele veien er det OnklP som kommer tilbake og gir oss høydepunktene. Han bryter med det forutsigbare, og han fikser også Jonas Fjeld sin «Engler i snøen» så tøft som bare det.

Men det er veldig mye på dette 24 låter lange albumet, med en varighet på 65 minutter, som det ikke er spesielt forlokkende å høre om igjen dersom du har fått med deg TV-programmene. Det er bare slik det er med dette konseptet. Best på TV.