Det gikk så godt med vinhøsten langs Rhinen i Pfalz-regionen på 1930-tallet at en mann bestemte seg for at noe måtte gjøres.

Gauleiter Josef Bürckel dannet et nettverk av vinmakere i de små landsbyene langs elven. Han samlet dem i vinruten som ganske enkelt fikk navnet «Weinstrasse» eller vinvei om du vil.

Lansbyer langs ruten fikk legge det nye «gatenavnet» til sitt opprinnelige navn, for å øke interessen og salget rundt egen vin.

Verdens største vintønne

I oktober var det nøyaktig 80 år siden den 85 kilometer lange ruten ble åpent. Det ble feiret med brask og bram utenfor verdens største vintønne i Bad Dürkheim.

Ikke bare er den verdens største, her avholdes også det de liker å kalle verdens største vinfest, Wurstmarkt, i midten av september. Da flyter vinen i gatene sammen med glad musikk og mer enn 600.000 feststemte deltagere.

Men den er bare en av mange festivaler i løpet av den viktige vinhøsten. Hardt arbeid i vinrankene må feires. God eller dårlig vinhøst? En festival eller fem hører med uansett.

Hvor drømmer du om å reise?

VERDENS STØRSTE VINTØNNE: I Bad Dürkheim finnes verdens største vintønne, som kan romme 1,7 millioner liter vin. Det gjør den ikke, men en rommer en stor restaurant hvor det serveres klassisk tysk husmannskost. Foto: Paal Audestad
kart.jpg

Vinveien strekker seg langs Rhinen på venstre siden, fra landsbyen Bockenheim sør for Frankfurt til Schweigen-Rechtenbach langs den franske grensen i sør. Et nettverk av sykkelveier og turstier ligger mellom de 37 landsbyene på ruten.

Slott og borger kan ses i hele området. September og oktober er blant de mest populære månedene å besøke regionen.

BEHAGELIG: Det er ikke noe stress langs vinveien. Du kan rusle, sykle eller kjøre. Foto: Paal Audestad

En sen oktoberkveld i Deidesheim er det likevel stille langs de smale brosteinsgatene mellom vinrankene. Men gjennom tåken langs riesling-buskene kommer det tre karer med sekk på ryggen. Ikke bli stemplet som en reiseamatør:

GOD TUR OG GOD STEMNING: Vinveien ble skapt for 85 år siden, og går gjennom 37 landsbyer. Studiekameratene har gått i tre dager, og fått med seg flere av de idylliske stedene. Foto: Paal Audestad
FIN TUR: Langs vinveien kan du rusle inn i vinrankene. Wolfgang Kniss og Hans-Willy Morandini på vei opp den gamle steintrappen og inn i vinrankene som omringer Deidesheim. Foto: Paal Audestad

I 40 år har studiekompisene Hans Jürgen Stumm, Wolfgang Kniss og Hans-Willy Morandini møttes for å gå langs populære vinruter i landet. 17 kilometer er tilbakelagt langs ruten «weinsteig» markert med røde og hvite skilt.

— Vakkert! Det er så pent i dette området, og rutene er fine å gå, sier Hans Jürgen Stumm.

OMKRANSER BYEN: Vinmarkene ligger rundt landsbyen Deidesheim, hvor noen av de største rieslingprodusentene som von Winning og von Buhl holder hus. Foto: Paal Audestad
VINGATEN: Brosteinsgater, skjeve steinhus og kirker overalt - Deidesheim er en klassisk vakker tysk landsby. Her fra hovedgaten med det klingende navnet "Weinstrasse". Foto: Paal Audestad

På ferden har de stoppet og smakt både øl og vin. Denne gangen ender de reisen i en av de aller fineste landsbyene.

Deidesheim er en elegant miks av urgammelt og hypermoderne. De kjente tyske fasadene i svart og hvitt og andre intrikate mønstre står i skjønn kontrast til det rene, kjølige og moderne utrykket i store vinshus som von Winning og von Buhl.

— Vi åpnet for fem dager siden. Det har vært travelt siden, sier Klaus Küsters bak smakedisken hos Von Buhl.

Disken er laget i samme steinen som i vinrankenes jordsmonn. Smakelokalets utforming er lysår unna de tradisjonelle «weinstubene». Vinhuset har flere viner inne på norske pollister, men her kan du smake vinen utenom det vanlige. Musserende vin for eksempel, laget på den tradisjonelle champagnemetoden, men på riesling.

SMAKE SMAKE: Gamle vinstuer og vinhus i skjønn forening med moderne fasiliteter i Deidesheim. Klaus Küsters lar deg smake riesling, grauburgunder (tysk for pinot gris) og andre godsaker bak smakedisken hos Von Buhl. Foto: Paal Audestad
ALT HANDLER OM VIN: Pfalz er Tyskland andre største vinregion etter Rheinessen. Området dreier seg hovedsaklig om vinproduksjon, og hoveddruen er riesling. Foto: Paal Audestad
KOSELIG LANDSBY: Deidesheim er stille og rolig i slutten av oktober etter ukesvis med vinfestivaler og moro. I byens små lokale vinkneiper og kafeer samles gamle og unge til kveldshygge. Foto: Paal Audestad

Reiselysten?

Unge, fremadstormende vinmakere

Apropos unge vinmakere. I den bitte lille landsbyen Gimmeldingen ligger vingården Peter Stolleis.

Hans Christoph Stolleis (22) blir femte generasjon vinmaker, og skal på sikt ta over den 150 år gamle tradisjonen tippoldefaren startet. Den berømte vinskolen Geigesheim venter før det. Men han har allerede en plan.

— Vi har mange druetyper, men jeg vil satse på og foredle rieslingen vår, sier Stolleis mens han viser oss rundt i vinkjelleren.

Det er godt å gå - her får du gode turtips i Norge:

UNGE VINMAKERE: Hans Christoph Stolleis (22) blir femte generasjon vinmaker når han tar over familiebedriften. Når han ikke studerer hjelper han foreldrene på vingården i den lille landsbyen Gimmeldingen. Foto: Paal Audestad
ENORME TØNNER: Den største vintønnen innerst i lokale måtte vaskes innvendig for hånd - da krøp angivelig kjellermesteren inn i det lille åpningen foran for å skure den. I dag bruker Stolleis moderne fat av både fransk og tysk eik. Foto: Paal Audestad

Gjær, knuste druer, fukt – det lukter skikkelig kjeller på vei ned trappene. Et stort rom langt under bakken med store og mindre vintønner åpner seg. Smakeglass står fremme til turistene eller andre smakslystne som svinger innom.

De største vintønnene rommer ikke lenger vin, druene til rødvinen spätburgunder (tysk pinot noir) får godgjøre seg i nye franske og amerikanske fat, de ulike druene til hvitvinene i ståltanker.

Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!

Vinturismen er stort i området, men vinsmakingen er like viktig for en unge generasjonen vinmakere som for den eldre garde. I helgene strømmer det folk til vingårdene, og 22-åringen reiser rundt sammen med kompiser for å smake på den ferske vinen.

VINHØST: Druene høstes fra september og i en cirka en måneds tid. På høsten forandres vinmarkene til en vell av fargesprakende farger. Foto: Paal Audestad

2015 har vært et ganske godt år i regionen. Heldigvis.Stolleis vet det rieslingen kan få problemer i fremtiden på grunn av klimaendringene. Men han liker en utfordring. Innhøstingen er akkurat over, og vinrankene er i ferd med å skifte til høstlige farger. Det bugner ikke av turister i oktober, men om våren kommer de for å få med seg et fargerikt syn.

— Når mandeltrærne går i rosa blomst om våren, er det vanvittig mange turister her. Vi ligger jo langs vinveien, og mange stopper innom for å smake. Det er veldig bra, sier Stolleis.

IKKE BARE VIN: På våren blomsterer mandeltrærne i Gimmeldingen, et syn så vakkert at det også har fått sin egen festival. Horder av skuelystne strømmer til for å se trærne stå i rosa blomst. Foto: Uwe Anspach,AP/NTB scanpix

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen

Les mer om mat— og vinreiser:

Og har du fått med deg disse sakene?