Øystein Myklebust

  • Alder: 40 år

  • Familie: Gift og to barn (6 og 10 år)

  • Bor: Langenes

  • Utdannelse: Master i arkitektur fra Bergen (2008)

  • Aktuell: Startet NOVO arkitekter i 2013, jobber fortsatt her.

Du var tømrer i fem år, men nå driver du eget arkitektkontor Kristiansand. Hva skjedde?

– Jeg gikk mange omveier før jeg bestemte meg, og tenkte på både psykologi eller noe innen mediene eller musikk, men så endte jeg altså opp med fagbrev som tømrer. Jeg trivdes godt med å bygge hus, men landet kanskje aldri helt. Så fant kona og jeg ut at vi ville flytte til Bergen for å studere på nytt. Jeg valgte arkitektur og hun tok interiørarkitektur. Etter noen år med studier og jobb i Bergen så flyttet vi tilbake til Sørlandet. Jeg startet for meg selv, og nå er vi seks personer i NOVO arkitekter.

Var det erfaringen som tømrer som styrte deg inn på arkitektstudiet?

– Ja, det var absolutt medvirkende. Som tømrer bygde jeg flere arkitekttegnede hus, og ble veldig engasjert i å forme noe andre skulle bo i. Jeg likte å skape, og trivdes også veldig godt med kundekontakten; det å snakke med kunder og finne gode løsninger.

Har du fått med deg disse sakene?

Klynga Brygge i Kristiansand er tegnet av Novo arkitekter, med Øystein Myklebust i spissen. Foto: Boligfotografer AS

Hvilken nytte har bakgrunnen som tømrer gitt deg i jobben som arkitekt?

– Den har gitt meg et større perspektiv og stor respekt for håndverket, og gjør det enklere for meg å få innsikt i helheten. Kundene viser oss stor tillit, og det er viktig for oss å utforme smarte men rasjonelle løsninger. Erfaring min gjør det nok enklere å finne løsninger som gir mest mulig tilbake til kunden, innenfor de økonomiske rammene de har.

Hva er det med jobben du liker best?

– Det beste er å møte alle menneskene som har så ulike behov og erfaringer og ulike syn på det å bo. Det er veldig spennende! Jeg merker godt at prosjektene blir bedre gjennom en god dialog med kundene.

Foto: Stian Herdal

Det høres ut som du trives, men det er sikkert noe med jobben som er irriterende. Hva er det?

– Vi legger kabal hver dag, for det er mange krav som skal imøtekommes. Det er myndighetskrav, tekniske krav og ikke minst ulike forventninger som skal tas hensyn til. Det kan noen ganger være litt frustrerende når kabalen ikke går helt opp, men som arkitekt er man nødt til å lære seg å leve med kompromisser

På Sørlandet er det stor grad av fortetting, som ofte setter sterke følelser i sving. Hvordan er det å være arkitekt i ekstra krevende situasjoner?

– Fortetting er helt klart de mest konfliktfylte prosjektene, ofte i eldre og litt uklare reguleringsplaner. Det er nødvendig med fortetting, men ikke for enhver pris, og det kan utføres smart eller dårlig. Her har arkitektene et ansvar for å opptre nennsomt og klokt. Så har også kommunen et stort ansvar, og de burde legge tydeligere føringer enn i dag.

Er kommunen for slepphendt og tillater mer fortetting enn de bør?

– Jeg synes nok at fortettingen har vært preget av ulik praksis i ulike områder. Det er både uheldig og vanskelig å forholde seg til. Det kan være krevende å orientere seg når ikke det finnes absolutte premisser. Kommunen stiller seg selv i en vanskelig posisjon hvis de tillater noe en plass, som kanskje blir presedens for resten av området. Vi trenger et bedre rammeverk slik at reglene for fortettingen blir mer hensiktsmessige. Dette er veldig viktig, for det kommer til å bli enda mer fortetting framover.

Har du noen gode råd til folk som skal finne et nytt hjem?

– Jeg skulle ønske folk flest ble litt mer kreative i forhold til hvordan de vil bo, og at de ville gå litt mer på tvers av det konforme. Vi går altfor mye i flokk, og mange nye leilighetskompleks og eneboliger ender opp i et universelt formspråk. Jeg heier på dem som tør å gjenspeile mer av seg selv i måten de bor på. Arkitekturen bør uttrykke hvem du er og hvordan du vil leve, så ikke gjør som naboen eller som mora di sier!

Betyr det at det at et godt hjem er mer personavhengig enn det man skulle tro når man ser dagens arkitektur?

– Ja, det er forskjell på hjem og bolig. Et hjem skal være en trygg og god base og reflektere det individuelle. Vår rolle er å kombinere det funksjonelle med det personlige, og lage en god ramme for det å leve. Jeg håper flere vil ta fram det hyggelige. Det har vært et fyord en stund, men er heldigvis på vei tilbake. I det siste er det faktisk flere som har etterspurt spiskammers eller grovkjøkken. Dette kan tyde på en liten dreining mot det mer opprinnelige, altså fokus på hverdagslivet mer en penstuen.