For første gang har forskere ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) hentet ut funn fra den store Ungdata-undersøkelsen og sett på sosial ulikhet hos norske ungdommer på områder som blant andre livskvalitet, selvbilde og fremtidsutsikter — trivsel og relasjoner på skole, i hjem og med venner.

Ekstra utsatt som jente

Hovedinntrykket er at de aller fleste norske barn trives og har det bra. Men det er en tankevekker at på omtrent alle områder er det systematiske sosiale forskjeller, hvor det er vanskeligere å tilhøre den 20 prosenten som har lavest sosioøkonomisk status.

Ekstra utsatt er du hvis du i tillegg er jente.

Rapporten viser at unge med relativt få ressurser hjemme generelt:

  • Er mer misfornøyd med seg selv

  • Er noe mer pessimistiske med tanke på fremtiden

  • Har et mer konfliktfylt forhold til foreldrene sine og opplever i mindre grad emosjonell støtte fra foreldrene, dette gjelder særlig jenter. Har foreldre som i mindre grad involverer seg i deres sosiale liv og skole/lekser

  • Deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter

  • Er mer utsatt for mobbing og trives dårligere på skolen

  • Mangler fortrolige venner i større grad

Andel gutter og jenter som mener påstanden stemmer svært eller ganske godt. SØS = Sosioøkonomisk status, se faktaboks. Kilde: NOVA

Håpløs og dum

ADVARER. - Det å bli brutt ned er fryktelig skadelig, ekstra ille er det hvis det kommer fra ens nærmeste, foreldrene, sier psykolog Peder Kjøs. Foto: Universitetet i Oslo

Ungdom flest opplever foreldrene sine som varme og støttende, ifølge forskerne.Men det er særlig når det gjelder emosjonell støtte i form av å rose ungdommenes prestasjoner eller innsats, at forskerne ser sosiale forskjeller.

Norge kommer svært godt fra det i en UNICEF-rapport om barns levekår.

På påstanden «mine foreldre forteller meg ofte hvor dum og håpløs jeg er» svarer 18 prosent av jentene med lavest sosioøkonomisk status bekreftende , mens det tilsvarende tallet for de med høyest sosioøkonomisk status er syv prosent.

— At man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvikt, det er nesten litt sånn «ring barnevernet»

Blant gutter er det derimot ingen tilsvarende tydelig sammenheng mellom negative tilbakemeldinger fra foreldrene og sosioøkonomisk bakgrunn, henholdsvis 13 og 11 prosent.

På påstanden «mine foreldre er skuffet over meg» svarer 16 prosent av jentene med lavest sosioøkonomisk status bekreftene, mens det tilsvarende for jenter med høyest og nest høyest sosioøkonomisk status er åtte prosent. For gutter er tallene henholdsvis 12 og ti prosent.

Psykolog: — Det er fryktelig skadelig

- Det å bli brutt ned er fryktelig skadelig, ekstra ille er det hvis det kommer fra ens nærmeste, foreldrene, sier psykolog Peder Kjøs og utdyper:

— Man snakker mye om at venner er så viktig for ungdom, men foreldrene er enda viktigere. Som ungdom trenger du deres innspill, det er dem du orienterer deg ut fra. Det betyr ikke at foreldre skal skryte uhemmet av ungdommen sin, eller heie urealistisk mye, men det skal være flust av godartede tilbakemeldinger som får deg til å føle deg elskbar. Det er foreldre som skal gi deg en visshet om at det kommer til å gå deg bra i livet.

Ferske tall:

Får man ikke dette hjemme, kan konsekvensen være at ungdommen søker etter positive bekreftelser andre steder.

— Da kan man havne i miljøer hvor det er lett å få bekreftelser, vi snakker om kriminalitet, rus- og gjengmiljø. Jenter med problemer hjemme debuterer også tidligere seksuelt og kan få uheldige seksuelle og relasjonelle erfaringer.

Andel gutter og jenter som mener påstanden stemmer svært eller ganske godt. SØS = Sosioøkonomisk status Kilde: NOVA

Tradisjon for å nedvurdere jenter

Når jenter opplever slike foreldreholdninger i større grad enn gutter, mener Kjøs det handler om sosial klasse mer enn etnisitet. Det er likevel et men her .

SOLIDE FUNN I NY RAPPORT: - Tilgang på sosioøkonomiske ressurser gir utslag på hvordan unge skårer på nesten samtlige parametere, sier Mari Trommald, direktør i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Foto: Tor G. Stenersen

— Noen foreldre av ikke-etnisk norsk opprinnelse lever i en kjønnsstereotypisk kultur hvor det er tradisjon for å nedvurdere jenter. Det stillesogså mer spesifikke krav og forventninger til jenter enn gutter, mener Kjøs.Rapporten viser til at foreldre med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavere sosiale lag.

Andel gutter og jenter om fremtiden. SØS = Sosioøkonomisk status Kilde: NOVA

Kroppskontakt er viktig, også for store barn:

Skiller seg fra «generasjon prestasjon» og «flink pike»

Mari Trommald, direktør i Barne,— ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), mener det er en tankevekker at Norge, som slår seg for brystet og kaller seg gode i likestilling, har så stort forbedringspotensial når det gjelder å bedre jenters livskvalitet og sette dem i stand til å mestre hverdagen sin.

— Dette med de tydelige kjønnsforskjellene er noe vi må se nærmere på. Er det tiltak vi kan rette inn mot jenter i risikofamilier? Foreldreveiledning blir også viktig her, sier hun.

Ny, skandinavisk foreldremodell får noe av æren. Trommald mener rapporten ellers er et nyttig korrektiv til sammenhenger man har sett før.

— Det har vært mye fokus på «generasjon prestasjon» og «flink pike-syndromet», det at jenter med mange ressurser og mange baller i luften samtidig er de som sliter mest. Her ser vi et bredere perspektiv. Tilgang på sosioøkonomiske ressurser gir utslag på hvordan unge skårer på nesten samtlige parametere, sier hun.

Andel gutter og jenter som er svært eller ganske misfornøyd med seg selv. SØS = Sosioøkonomisk status Kilde: NOVA

Stigmatiserende?

Trommald ser at funnene kan virke stigmatiserende for familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn, men mener det ikke er grunnlag for det.

— Vi er opptatt av å formidle at barn i disse familiene mest sannsynlig har det bra, men risikoen for at noen av disse får dårligere oppvektsbetingelser er større enn i andre grupper, det viser de konsistente funnene i rapporten. Rapporten blir et godt verktøy for å innrette virkemidler og tiltak riktig.

Det handler om foreldreveiledning, tidlig fra barnehagealder av. Hvordan gi barn mestringsfølelse, hva er god grensesetting, hvordan vise anerkjennelse og kjærlighet.

Andel gutter og jenter som har det svært eller ganske dårlig på skolen. SØS = Sosioøkonomisk status Kilde: NOVA

— Her har alle noe å lære, på tvers av status i samfunnet. Vi vet at det å få støtte fra foreldre til oppfølging av skole er viktig,det å kunne trene seg i sosiale relasjoner i

Når studien viser at så mange som 20 prosent av jentene i gruppen med færrest sosioøkonomiske ressurser forteller at foreldrene ikke har råd til å betale for fritidsaktiviteter som de gjerne ønsker å delta i, må vi blant annet se på om tilskuddsordninger til fritid og ferie er innrettet riktig.

Bufdir mener en trygg og god barndom og ungdomstid legger et godt grunnlag for å mestre livet som voksen. Velfungerende voksne gir skatteinntekter til staten og bidrar til et bærekraftig, produktivt Norge i fremtiden.

Opptatt av unges ve og vel? Da anbefaler vi disse sakene: