Nedgangen på Oslo Børs er ikke uventet etter kraftige fall natt til tirsdag norsk tid på børsene i Tokyo, Seoul og Hongkong. Fallet der kom etter det kraftige børsfallet på Wall Street mandag.

Etter å ha falt med 4 prosent like etter klokken 09.00, var hovedindeksen ved 14-tiden tirsdag på 3,13 prosent.

De store europeiske børsene falt også kraftig etter åpningen tirsdag. Både i London og Frankfurt hadde aksjekursene falt over 3 prosent i løpet av noen minutter.

Børsen i København falt 3,5 prosent fra start og lå på minus 1,3 prosent midt på dagen, mens i Stockholm var børsfallet på 4 prosent fra start og etter noen timer 1,9 prosent.

– Det er ikke noe å leke med. Når det faller så kraftig to dager på rad er det et tegn på at investorene er blitt livredde for børsen, sier sjefanalytiker Peter Malmqvist i det svenske finansselskapet Remium.

I Tyskland falt for eksempel DAX-indeksen til det laveste nivået på fire måneder. I Europas største økonomi, var Volkswagen og Lufthansa blant aksjene som falt mest tirsdag morgen.

Tokyo-børsen startet dagen i rødt med en nedgang på 4,7 prosent, og noen timer senere var fallet på hele 7,1 prosent. Men den hentet seg inn igjen, og ved stengetid var aksjekursene ned med 4,73 prosent.

Sjeføkonom: Derfor faller børsene

I mange år har sentralbankene presset rentene ned. Nå skal de opp, og det faktum at flere begynner å innse det, gjør at aksjemarkedene faller, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1.

– Sentralbankene har kjøpt obligasjoner for, å presse ned de lange rentene. I løpet av året vil sentralbankene i USA, Europa og Japan avslutte programmene for å presse rentene ned. At sentralbanken i USA både setter opp styringsrenten, og har begynt å selge ned sin beholdning av obligasjoner, har gjort at de lange rentene i USA har doblet seg fra et bunnivå sommeren 2016, sier Holvik.

Fredag kom det sterke arbeidsmarkedstall i USA, som bekrefter at sentralbankene gjør rett i å normalisere rentene fordi lønnsveksten nå stiger i et mer normalt tempo, og med det er faren for deflasjon nå borte i USA, ifølge Holvik.

Elisabeth Holvik er sjeføkonom i Sparebank 1. Foto: Signe Dons

– Vi får en uro som er trigget av gode tider

Stigende renter er normalt et sunnhetstegn for økonomien. Børsfall verden rundt er med andre ord utløst av at USAs økonomi viser positive signaler.

– Dette er på mange måter en ventet korreksjon som alle har snakket om en god stund nå. Triggeren som skaper dette er at det er såpass gode tider i verdensøkonomien akkurat nå. Vi har hatt en lang periode med lav rente, og samtidig opplever vi en lønnsvekst i USA. Dermed kommer også frykten for prisvekst og da stiger rentene. Summen av dette gjør at vi får en korreksjon i form av fall på børsene. Egentlig litt paradoksalt at vi får en uro som er trigget av gode tider, forklarer Harald Espedal, tidligere toppsjef i Skagenfondene, nå investor, til Aftenbladet.

Harald Espedal var tidligere sjef i Skagenfondene. Foto: Rune Vandvik/Stavanger Aftenblad

– Mindre verdifullt med aksjer

De lange rentene er «enormt viktig for hele obligasjonsmarkedet», påpeker Holvik. Det er i det globale obligasjonsmarkedet de norske bankene og store bedrifter låner penger.

– Statsobligasjoner regnes for å være risikofrie, og renten på statsobligasjoner blir regnet for å være «den risikofrie renten», som alt måles mot i finansmarkedet. Når folk innser at den vil stige, får det kjempebetydning for finansmarkedet.

En effekt er at det blir mindre verdifullt med aksjer. En slik korreksjon er noe som har vært ventet, etter en unormalt lang stigning.

– Korreksjonen man har ventet på, kom nå. Så er det et spørsmål om det er en korreksjon eller noe mer, men det er umulig å vite nå, sier Holvik.

– Kan gi høyere renter

Holvik tror forventningene om stigende renter i USA også kan føre til at rentene stiger i Norge, men det vil ikke skje umiddelbart.

– Trolig vil Norges Bank holde sin rente uendret i hele år, og bankene har lånt inn penger til en veldig lav og fast rente. Det betyr at bankene trolig ikke trenger å sette opp boliglånsrenten på en stund, sier Holvik.

Hun sier det heller ikke kan utelukkes at det blir et større fall på børsene.

– Vi tror ikke at det blir like alvorlig som i 2008, men tar høyde for at aksjemarkedet kan falle en god del mer, og at kronekursen kan svekke seg videre.

Tiårsrenten falt

DNB Markets forteller i sin morgenrapport tirsdag at amerikanske statsrenter også gikk ned fra mandag morgen. Tiårsrenten falt 19 basispunkter til 2,68 prosent.

DNB Markets skriver at amerikanske nøkkeltall fortsetter å overraske positivt. Det tyder på at det er svært god fart i amerikansk økonomi inn i 2018.

Historiens største fall i poeng

Ved stengetid klokken 22 norsk tid mandag var de tre store indeksene i New York kraftig ned. Dow Jones-indeksen var ned hele 4,6 prosent.

Indeksen dukket dermed under 25.000 poeng etter en nedgang på nesten 1200 poeng. Det er historiens største fall målt i poeng.

I prosent er fallet det største siden 2011, og det 96. største i historien (se stolpediagram under).

Årsaken til at fallet likevel er langt ifra rekordstort målt i prosent, er at indeksen aldri har vært høyere. Dermed vil et rekordstort fall målt i poeng, tilsvare et mindre fall, målt i prosent.

Dow Jones-indeksen tapte alt den har tjent så langt i år i løpet av én handelsdag.

Denne indeksen viser gjennomsnittet av de 30 største industriselskapene i det amerikanske aksjemarkedet, blant annet Walt Disney, Apple, Boeing, Coca-Cola, Nike og Visa.

Kryptovalutaen halvert

Dramatikken utspilte seg ikke bare på asiatiske børser tirsdag morgen, skriver E24.no.

Like før klokken 8 tirsdag morgen hadde 114 milliarder dollar, tilsvarende 897 milliarder kroner, forsvunnet fra kryptomarkedet i løpet 24 timer.

Kryptovalutamarkedets totale verdi var som høyest 8. januar, med en total markedsverdi på 828 milliarder dollar. Under en måned senere er over halvparten, 545 milliarder dollar – 4.289 milliarder kroner, borte vekk, skriver E24.no.