En talsmann for brannvesenet opplyser at minst elleve mennesker ble skadd, og en kvinne og hennes barn som bor i en leilighet over banken, måtte reddes ut av brannfolk.

– De to ble reddet ut i siste liten, det var snakk om sekunder før flammene nådde leiligheten, sier talsmannen. Brannmannskaper klarte etter kort tid å slokke brannen.

Det var 18. lørdag på rad at demonstranter fra Gule vester-bevegelsen protesterte i Paris. En Boss-butikk og gourmetrestauranten Fouquet's på paradegaten Champs-Élysées var blant lokalene som ble vandalisert da grupper med maskerte demonstranter angrep politiet med steiner. Demonstrantene tente også på bildekk og andre gjenstander som var brukt som barrikader.

Politiet svarte med vannkanoner og tåregass, men greide ikke å spre de mest radikale demonstrantene som bygde opp brennende sperringer i gatene.

– De er mordere

Etter at antall deltakere i protestene har sunket de siste ukene, håpet demonstrantene å blåse nytt liv i protestbevegelsen mot president Emmanuel Macron lørdag.

Innenriksminister Christophe Castaner retter hard skyts mot aksjonistene.

– De er verken demonstranter eller bråkmakere, de er mordere, skriver han på Twitter.

– Et stort antall folk har kommet bare for å ødelegge, skriver Castaner videre og anslår at om lag 1.500 «ultravoldelige» aksjonister har infiltrert de 7.000-8.000 øvrige demonstrantene.

Mange pågrepet

Demonstrantene kastet røykbomber og andre gjenstander på politifolkene langs Champs-Élysées, som først trakk seg tilbake sammen og senere satte inn vannkanoner mot demonstrantene. Et annet sted i byen ble biler satt i brann.

Ifølge politiet var 44 personer pågrepet i løpet av morgenen og ettermiddagen, og det var satt inn ekstra politimannskaper.

Lederne av Gule vester-bevegelsen har på sosiale medier hintet om at sympatisører fra Italia, Belgia, Nederland og Polen ville komme for å slutte seg til lørdagens demonstrasjoner.

Gule vester-bevegelsen begynte i november i fjor som en protest mot økte drivstoffavgifter, som myndighetene ville innføre som et miljøtiltak. Etter hvert har bevegelsen også fremmet en lang rekke andre krav for å bedre lavtløntes kår og minske økonomiske ulikheter i samfunnet og for å protestere mot president Emmanuel Macrons reformpolitikk.