Navnet til vedkommende ble utelatt i politiloggen. Siden i fjor sommer har Spesialenheten for politisaker etterforsket den mangelfulle loggføringen, etter at de ble varslet av en ansatt i Agder-politiet.

Nå er konklusjonen klar. Saken henlegges fordi «intet straffbart forhold anses bevist».

På E 18

Hendelsen skjedde 19. juni 2015. En privatperson meldte fra til politiet om at en bilist foretok farlige forbikjøringer med kryssing av dobbel sperrelinje på E 18. En patrulje stoppet føreren, som viste seg å være en kollega.

— Bilføreren har en høy lederstilling i politiet i et annet distrikt enn Agder, opplyser sjef for Spesialenheten, Jan Egil Presthus, i en e-post til Fædrelandsvennen.

Mer ønsker han ikke å si om lederen.

Patruljen konfronterte vedkommende med vitneobservasjonen, og det resulterte i en muntlig advarsel på stedet. Hendelsen ble ført i politiets operasjonslogg (PO), men navnet på føreren ble ikke notert, slik reglene krever.

Varslet i brev fra ansatt

8. juli 2015 ble Spesialenheten varslet om dette i et brev fra en ansatt i Agder politidistrikt. De avhørte en tjenesteperson på operasjonssentralen som mistenkt og to vitner.

- Mistenkte har forklart at de i situasjonen var opptatt av å gjøre alt riktig og at det forhold at bilførerens navn ikke er notert i loggen beror på en ren glipp, skriver Presthus til Fædrelandsvennen.

PO-ansvarlig i Agder har forklart at det forekommer at det glippes med å legge inn personalia.

Leder Jan Egil Presthus sier Spesialenheten kun har tatt stilling til om operatøren har begått en straffbar handling ved at navn på bilføreren ikke er notert i loggen. Foto: Poppe, Cornelius

— En mulig årsak er at det oppstår misforståelser i kommunikasjonen mellom patruljen som er ute og operatøren som sitter på operasjonssentralen og skal foreta loggføringen, skriver Presthus.

Saken henlagt

Spesialenheten mener det ikke er bevist at navnet ble utelatt forsettlig eller som følge av det er opptrådt grov uaktsomt. Saken er oversendt til Agder-politiet med såkalt «administrativ oppfølging» om å ta lærdom av saken.

Hvert år får Spesialenheten flere anmeldelser og tips fra ansatte i politiet om regelbrudd og mulige straffbare forhold internt.

— Vi mener det er positivt at ansatte i politiet retter henvendelser til oss på denne måten. Selv om en sak ikke ender med en straffereaksjon, vil den kunne bidra til at rutiner forbedres og at samme type feil ikke begås på nytt, skriver Presthus til Fædrelandsvennen.

Kunne fått bot

Riksadvokaten slår fast at politimesteren i hvert distrikt skal avgjøre om hendelser med ansatte involvert i trafikkuhell eller farefulle trafikksituasjoner skal sendes til Spesialenheten.

Dersom det, i tilsvarende situasjon for en sivil person, ikke er grunn til å etterforske, skal saken ikke oversendes.

- «Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker» sier bot på 3200 kroner ved kryssing av dobbel sperrelinje. Dere har ikke vurdert reaksjonsformen mot politilederen?

— Det har i ettertid ikke vært ansett å være rimelig grunn for Spesialenheten til å etterforske trafikkhendelsen. Politiet kunne, dersom vilkårene ble vurdert å være til stede, selv ha valgt å avgjøre saken med forenklet forelegg. Spesialenheten trer normalt ikke inn i saker som kan avgjøres med forenklet forelegg, skriver Jan Egil Presthus.

Visepolitimester Arne Pedersen i Agder hadde mandag ikke anledning til å kommentere saken.