Store tall, ikke sant? Samtidig vet vi at mange sykdommer i nervesystemet kan forebygges og behandles. Selv om store nyvinninger har skjedd de siste årene innenfor det nevrologiske fagfeltet har vi alle en jobb å gjøre: Å sette hjernen på dagsordenen.

Slagordet «time is brain» brukes om akutt hjerneslagsbehandling, fordi vi vet at minuttene teller med tanke på å komme tidlig til behandling. Dette begrepet gjør seg nå også gjeldende for mindre akutte nevrologiske sykdommer. I Agder får rundt 25 personer diagnosen multippel sklerose(MS) hvert år. Sykdommen rammer unge voksne, oftest i 30-årsalderen. Dette er en kronisk, autoimmun sykdom, der kroppens egne betennelsesceller går til angrep på eget hjernevev. Angrepene er oftest flekkvise og gir forbigående nevrologiske utfall, men uten behandling vil man kunne få arrvev som igjen kan gi varig skade av nervesystemet. Forskning viser derfor at rask diagnose og oppstart av immundempende behandling (ofte kalt bremsemedisin) er viktig. For 15 år siden fantes bare én slik bremsemedisin, mens vi nå har mer enn sju ulike behandlinger mot MS i Norge. Ny kunnskap og flere behandlingsalternativer gjør at vi nå er mer aktive i behandlingen av MS.

Dyre medisiner

Åslaug Rudjord Lorentzen

De nye behandlingsalternativene for MS er dyre, anslagsvis 200.000 kr i medisinutgifter i året. I en nylig publisert rapport om prioriteringer i helsevesenet ligger MS på topp, nettopp fordi sykdommen rammer tidlig og derfor kan gi stort tap av fremtidige gode leveår. For den enkelte pasient gir en god behandling av sykdommen stor helsegevinst, og det er viktig å prioritere denne pasientgruppen.

I Agder får rundt 25 personer diagnosen multippel sklerose (MS) hvert år. Sykdommen rammer unge voksne, oftest i 30-årsalderen.

Hjerneslager øyeblikkelig hjelp og minuttene teller! Ca to millioner nerveceller går tapt for hvert minutt blodproppen sperrer sirkulasjonen til viktig hjernevev. Bruk av sterk blodproppoppløsende medisin (trombolyse)har vært revolusjonerende i behandlingen av hjerneslag, og kan gis innen fire og en halv time etter at symptomene har startet. Men jo raskere behandling, jo større er sjansen for å kunne løse opp proppen og få et godt resultat.

Årlig rammes 500-600 personer i Agder av hjerneslag. I dag gir vi trombolyse til om lag én av fem med hjerneinfarkt (blodpropp i hjernen). Mange kommer utenfor tidsfristen. Lær deg symptomene på hjerneslag. Ring 113 framfor vent og se!

Lovende resultater

Store internasjonale studier rapporterer om lovende resultater for metoden vi kaller trombefisking, eller trombektomi. Her fiskes blodproppen ut fra den aktuelle blodåren i hjernen gjennom et tynt kateter som føres opp via en hovedpulsåre i lysken. Også denne metoden er ekstremt tidsavhengig. Jo tidligere til behandling, jo bedre sjanse for godt resultat. I dag er det bare de store universitetssykehusene som driver trombefisking, men vi jobber for at dette tilbudet også kan gis her på Sørlandet.

Årlig rammes 500-600 personer i Agder av hjerneslag.

Flåttbårne sykdommer har økt i takt med klimaendringer og menneskers endrede bruk av naturen. Den vanligste flåttbårne infeksjonen er en lokal borreliainfeksjon i huden. Utslettet brer seg utover som en rød ring og skal behandles med antibiotika. Hos noen få, som ikke får behandling, sprer infeksjonen seg til andre organer, som nervesystemet (nevroborreliose)og ledd (borrelia artritt). Forskning har vist at det å komme tidlig til behandling er viktig for å minske langtidsplager etter en borreliainfeksjon. Både allmennheten og vi som helsepersonell må derfor ha flåttbåren sykdom i tankene.

Litt over 1000 pasienter i Norge får årlig hjernesvulst diagnosen, som omfatter alle typer svulster i hjernevevet. Rundt 700 er godartede svulster, mens 300 er ondartede. Kreft som oppstår i et annet organ og sprer seg til hjernen, er ikke inkludert i dette tallet. Tilbudet for pasienter med hjernesvulst har forandret seg betydelig de siste årene. Det blir flere pasienter som opereres, også flere ganger, og det er et bredere behandlingsalternativ med ulike typer cellegift og hjernebestråling. Fra 1. september ble pakkeforløpet for hjernekreft, også kalt hjernesvulst, iverksatt. Formålet med et pakkeforløp er at den enkelte pasient skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp fra mistanke til diagnose, behandling og rehabilitering. Også her vil vi komme tidlig til med behandling.

Kroppens viktigste organ

I 2015 markeres Hjerneåreti hele Europa. Forskere og helsepersonell står sammen for å rette fokus på kroppens viktigste organ. Det nevrologiske fagfeltet er stort og det trengs målrettet satsning, ikke bare for overnevnte pasientgrupper, men også for andre store grupper som pasienter med epilepsi, parkinson sykdom, hodepine og svimmelhet.

I 2015 markeres Hjerneåret i hele Europa.

Nevrologisk avdeling ved Sørlandet sykehus markerer Hjerneåret med Åpent hus og nyttige forelesninger både i Kristiansand og Arendal 16. og 17. november.

La deg engasjere og ha hjerte for hjernen.

Vil du vite mer om flåttbåren sykdom og pågående forskningsprosjekter, se nettsidene til flåttsenteret.no.