Forliket består av 18 punkter som defineres som innstrammingstiltak. Det var også grunnen til at Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne tidlig torsdag gjorde det klart at de trådte ut av forliket. De mener strakstiltakene også burde inneholde integreringstiltak. Det er et poeng. Men det varsles at de vil komme, at dette blir en to-trinns rakett. Først innstramminger og hastetiltak, så en stortingsmelding og flere tiltak for å effektivisere integreringen.

Integreringen er helt avgjørende for hvordan vi som samfunn klarer å håndtere denne flyktningstrømmen. Det arbeidet krever en offensiv politikk. Vi får håpe at SV og MDG deltar i det arbeidet etter hvert. Dette krever ansvarlig politikk fra alle partier.

For det er viktig at det er et mest mulig samlet Storting som står bak all vår politikk i forhold til denne store utfordringen. Migrasjon er en av de store utfordringene i vår tid, og akkurat nå står vi oppi en krise. Innvandringen kan også polarisere. En bredest mulig enighet vil vi alle tjene på.

Tiltakene i forliket virker fornuftige. Det skal blant annet bli raskere retur, hurtigspor i domstolene og differensiering av ulike grupper asylsøkere. I tillegg skal man prioritere retur fra Storskog, avlaste og styrke UDI, justere reglene for familiegjenforening og få et sterkere politisamarbeid. I motsatt ende av skalaen skal man også legge sterkere vekt på barns behov. Det er også et viktig tiltak.

Målet må være å kunne hjelpe flest mulig trengende mest mulig effektivt. I tillegg må hensynet til sikkerheten alltid ligge i bunn.

Hjelpe bør og skal vi, og arbeidet med å justere norsk politikk i forhold til hva som er verdens utfordringer er nå i gang. Etter torsdagens forlik bør trinn to komme raskt. Integrering, bosetting og arbeid er tiltak som haster. Syv av ti som nå kommer til Norge ligger an til å få opphold, og torsdag sa UDI-direktør Frode Forfang at Norge må planlegge for etablering av 100.000 nye mottaksplasser for asylsøkere i 2016. Norske politikere har svært dårlig tid.