Butikkjedene er i villrede om hvor mye de skal ta betalt når poseavgiften kommer til våren.

I dagligvarebutikker er vanlig pris for en pose i dag rundt 1 krone. Det gjør plastposene til et av produktene bransjen har størst fortjeneste på.

Prisen for å produsere en plastpose er nemlig ikke mer enn om lag 25 øre, har Aftenposten tidligere fått opplyst av kilder med innsikt i dagligvarebransjen.

I tillegg har kjedene en betydelig markedsføringsgevinst av å trykke sin egen logo på posene. Regningen går likevel til forbrukerne, skriver Aftenposten.

Det blir sagt at dagligvarekjedene selger en milliard bæreposer i året.

Les også:

Store reklamelogoer

Fredag bestemte budsjettkameratene på Stortingetat det skal innføres en avgift på 1 krone og 50 øre pr. plast— og papirpose fra 15. mars. Dette gjelder butikker både i dagligvare- og detaljhandelen.

Avgiften vil altså også gjelde mange butikker som i dag ikke tar betalt for posene.

Hvordan den nye avgiften vil slå ut på poseprisen for forbrukerne er foreløpig helt i det blå.

En avgift på 1 krone og 50 øre på toppen av dagens pris på 1 krone vil for dagligvarebutikker bety at prisen blir 2 kroner og 50 øre – ti ganger så mye som det koster å produsere posen.

— Jeg synes for så vidt det er bra posene koster litt så vi kan bli mer miljøbevisste. Men samtidig blir det litt rart å betale mye for poser med store reklamelogoer på, sier butikkunde Bård Olav Weider (28).

Les også:

— For tidlig å svare

Aftenposten har kontaktet de største dagligvarekjedene, men ingen av dem kan svare på hvilken pris posene vil få i deres butikker etter 15. mars.

Det er bra posene koster litt så vi kan bli mer miljøbevisste. Men samtidig blir det litt rart å betale mye for poser med store reklamelogoer på.

— Det er for tidlig å gi noen svar. Vi ser nå på denne problemstillingen, og regner med en avklaring i løpet av kort tid, sier, Daniel Sellevoll, kommunikasjonsrådgiver i Norgesgruppen, som blant annet eier Kiwi, Meny og Joker.

Rema 1000 og Coop har lignende svar.

Ingen planer om betalposer

I klesbutikker er det ikke vanlig å ta betalt for posene, mens andre kjeder i detaljhandelen som for eksempel Nille, Clas Ohlson og Vinmonopolet krever betaling i dag.

Presseansvarlig i H&M Norge Kristin Fjeld sier det neppe blir betaling for poser hos kleskjeden.

Hun påpeker at kjeden bruker poser laget av resirkulert materiale, og mener dette burde tas hensyn til.

— Vi skulle gjerne sett at Regjeringen differensierer i denne saken i forhold til de som har tatt et aktivt miljøvalg. Vi må se nøyere på hvordan dette slår ut for oss, men vi har pr. i dag ingen planer om å ta betalt for posene våre i butikker, sier Fjeld.

Mange ubesvarte spørsmål

Hovedorganisasjonen Virke, som blant annet organiserer norsk handel, sier regningen for den nye avgiften til syvende og sist havner hos forbrukerne, uansett om butikkene velger å kreve inn en ekstra sum pr. pose eller ved å ta mer betalt for varene de selger.

Virke er motstander av den nye avgiften, og mener det er en rekke uavklarte spørsmål knyttet til hvilke typer poser som skal ilegges avgift og hvordan den skal kreves inn.

- Skal avgiften være lik uavhengig av hvor store posene er? Skal man begynne å betale for posene i butikker som i dag deler dem ut gratis? spør Kjetil Høye Sviland, kommunikasjonsdirektør i Virke.

— Finansdepartementet har en stor og komplisert utredningsjobb foran seg, fastslår han.

Skal lage retningslinjer

Finansdepartementet har foreløpig ingen svar på hvilke poser som skal ilegges avgift. I en e-post til Aftenposten viser departementet til avtalen som er inngått mellom de fire partiene på Stortinget.

I nestsiste side av avtaledokumentet står det at "Avtalepartene presiserer at innføring av avgifter på poser gjelder poser i forbindelse med handel i dagligvare- og detaljhandelen. Finansdepartementet vil komme tilbake med nærmere retningslinjer og avgrensninger før avgiften innføres 15. mars 2015"