Innvandrerbarn som ikke har gått i barnehage stiller ofte svakere når språkopplæringen starter i skolen, mener oppvekstdirektør Arild Rekve. Dette bildet er tatt i Åpen barnehage i Kristiansand sentrum i en annen sammenheng. Foto: Kjartan Bjelland

— Dette er et område vi er alvorlig bekymret for, sier oppvekstdirektør i Kristiansand, Arild Rekve.

Før sommeren var Rekve i møte med representanter for Muslimsk union i Agder. Målet med samtalen var å formidle et ønske om at flere innvandrere sender barna sine i barnehagen.

— Vi ser jo at språkforståelsen til barn som begynner i 1. klasse er veldig varierende. Det er kritisk når så mange ikke har den språk- og begrepsforståelsen en forventer de skal ha når de begynner på skolen, sier Rekve.

Gratis kjernetid

En av kommunens største satsinger, er å få disse i barnehage. Kristiansand kommune registrerer ikke hvem som ikkegår i barnehage. Men de ser hvem som mottar kontantstøtte. En oversikt som ble offentliggjort før sommeren viser at innvandrere er relativt overrepresentert i gruppa med treåringer som mottar kontantstøtte.

Oppvekstdirektør i Kristiansand, Arild Rekve, bekymrer seg over at mange barn med innvandrerbakgrunn møter skolehverdagen med dårlig språk og begrepsforståelse. Foto: Frank Mersland

— I møtet med Muslimsk union kom det fram årsaker som for eksempel at det var for dyrt å sende barn i barnehagen. Men det argumentet er gammelt nå. Vi har innført redusert foreldrebetaling og 20 timer gratis kjernetid for fire- og fem-åringer i familier som har lav inntekt. De har med andre ord et valg. Det er lagt opp til at de skal få det valget. En del av barna kommer ikke i barnehage før de er fem år gamle. De starter med et handikap. De årene og ferdighetene du mister som barn tar det lang tid å erstatte, sier Rekve.

Uakseptabelt

Arbeiderpartiets bystyrerepresentant, Abdullahi Alason, deler oppvekstdirektørens med hensyn til innvandrerfamilier som ikke sender barna sine i barnehage.

— Jeg synes det er uakseptabelt. Å ikke sende barn med minoritetsbakgrunn i barnehage skaper et varig hinder for disse barna. Det nytter ikke å reparere med tiltak etterpå. På et eller annet tidspunkt vil noen av disse barna reise sak mot staten fordi de ikke fikk gå i barnehage, mener Alason.

Vitner til eget liv

Han kommer selv fra Somalia og har en dramatisk historie som flyktning bak seg. I mange år har han jobbet for å få til en bedre integrering av asylsøkere og flyktninger. Han mener det viktigste grepet for å få til en god integrering er å sende barna i barnehagen.

— Tenk deg inn i følgende situasjon: Som barn sitter du hjemme. Din er far er uten jobb og ser på hjemlig tv. Det er gjerne 24 timer med nyheter fra krigsherjede land. Du ser at din far ikke er på jobb og du hører han si at «Når vi kommer tilbake til hjemlandet, så skal vi få det godt». Så kommer skolen, hverdagen og de sosiale kodene og møter deg som en vegg. Det er kaos. I årene før skolen har disse barna vært i Norge - uten egentlig å ha vært i Norge. De er dømt til å være vitner til sine egne liv, sier Alason.

Arbeiderpartipolitikeren hører mange familier si at frihet til å være hjemme og samhold med familien i de første årene er en av årsakene til at barna lykkes.

— Det er ingen forskning som viser dette. I stedet får vi barn og unge som er intelligente, men som ikke fremstår slik fordi de ikke behersker språket eller samfunnets koder, sier Alason.

Kappløp

Alason sammenlikner situasjonen for innvandrerbarn uten barnehageplass med et kappløp. Et kappløp på ulike premisser.

— Hvis vi starter ved siden av hverandre er det greit for meg å si at du er best hvis du kommer først i mål. Det som skjer her er at samfunnet betaler for at noen holder barna hjemme. Dermed starter disse med et handikap. Du skal være eksepsjonell for å utlikne en slik forskjell.

Gjennomfører spørreundersøkelse

Imam Akmal Ali sier Muslimsk union kommer til å gjennomføre en spørreundersøkelse om medlemmenes bruk av barnehage.

Akmal Ali, imam Muslimsk union. Foto: Frank Mersland

— Det kan være de ønsker å lære dem morsmålet og kultur fra hjemlandet. I vår kultur sender vi ikke barn i barnehagen. Det er først de siste årene noen har begynt å gjøre det i de større byene. Vi bor i storfamilier. Dersom mor og far er borte samtidig, er det alltid noen som kan ta vare på barna, sier Akmal Ali.

Større fokus

Han sier Muslimsk union kommer til å gjennomføre en undersøkelse i moskeen for å finne ut hva slags forhold folk har til barnehagen og hvorfor de eventuelt holder barna sine hjemme.

— Vi ønsker å ha større fokus på hvorfor det er bra at barn går i barnehage. Det er viktig at foreldrene skjønner nytten av det. Selv mener jeg innvandrere bør sende barna sine i barnehage. Det er faktisk viktigere for innvandrere å sende barna sine i barnehagen enn etniske nordmenn. Det handler om språk, kulturforståelse og all form for kommunikasjon. Det er ikke det beste å holde dem hjemme for å ta vare på dem og bruke årene før skolen til å lære dem egen kultur, sier Ali.