Kanskje har Anders Anundsen stått som en bauta de siste månedene, slik Erna Solberg sa onsdag. Bautaer er jo notorisk vanskelige å bevege, tier selv når de mottar mye dritt, og stiller sjelden i Dagsnytt 18. Men hva skal vi da si om det Vigelandsanlegget som Arbeiderpartiet er? Det var mer liv i Lots hustru enn det har vært i Hadia Tajik de siste ukene. Hvis Einar Gerhardsen, med Haakon Lies ord, var en mann som kunne skyte når noen måtte dø, er Jonas Gahr Støre en mann som kan tie når regjeringen holder på å ta livet av seg selv.

Gjemmer seg i bombekrater

Vi har snakket nok om Fremskrittspartiet, de er hva de er. La oss heller snakke om Arbeiderpartiet. Når 11 år gamle Shaimaa Yusuf gjemmer seg i et bombekrater i Jemen i stedet for å sitte på pulten sin sammen med de andre femteklassingene på Borkedalen skole i Lillesand, er det fordi Anders Anundsen forlenget Arbeiderpartiets politikk i stedet for å liberalisere den, slik avtalen var.

WWJD står det på mange amerikanske støtfangere. What Would Jesus Do? Vårens store norske mysterium lyder: Hva Ville Jonas Gjort? NRKs Anders Magnus gjorde et tappert og særdeles utholdende forsøk på å finne svaret da han i februar trakk Arbeiderpartiets nestleder, Helga Pedersen, bort i et hjørne i Stortingets vandrehall og spurte henne om partiet fortsatt vil holde fast på formuleringen om at lengeværende asylbarn skal prioriteres ved utsendelse. Det er denne ene setningen som er hele stridens kjerne, og den kom inn i instruksen til Politiets utlendingsenhet da Grete Faremo styrte Justisdepartementet.

Helga Pedersen hentet fram hvert eneste trick hun har lært på medietreningskursene: Hun snakket om noe annet, hun repeterte meningsløse ikke-svar, hun forsøkte å smile seg ut. Men ingenting nyttet. Etter 24 forsøk fikk Magnus endelig svar: Arbeiderpartiet ville beholdt den gamle formuleringen. Shaimaa ville blitt sendt til Jemen. De lengeværende barna ville ikke fått noen engangsløsning, bare den gamle, varige ordningen: Send dem ut!

Ap står fastere

Den som vil avsløre Arbeiderpartiets strategi, bør følge partiets innvandringspolitiske talsmann, Eirik Sivertsen, tett. Hans oppgave er å hindre at Frp legger seg til høyre for Ap. Blir Frp tvunget til å vise litt menneskelighet, kan Ap forsiktig følge etter. Men hvis Frp står fast, står Ap fastere.

Da den nye forskriften for de lengeværende barna omsider var klar i desember, sa Sivertsen til NTB at den neppe ville få noen betydning, til tross for at både Redd Barna og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), KrF, Venstre og SV mente den innebar en reell liberalisering. Frp var tvunget til å akseptere forskriften, derfor kunne også Ap akseptere den, men bare hvis ingen trodde at den ga asylbarna grunn til håp.

Så sent som 19. mars var det ennå usikkert om Frp kom til å gi etter for presset fra støttepartiene om å gi de utsendte barna en ny sjanse. KrF hadde ikke rumlet med ultimatumet og det var fremdeles en god stund til Venstres landsmøte. Kanskje ville Anundsens bauta-strategi føre fram, kanskje ville journalistene bli distrahert av noe annet og presset avta. Derfor sa Sivertsen til Aftenposten: Vi er i utgangspunktet veldig skeptiske til kravet om en ny saksbehandling. Og for godt måls skyld, la han til: Ap mener saker skal behandles etter det til enhver tid gjeldende regelverk. Det gjorde åpenbart ikke inntrykk at partiet hans hadde vedtatt å uttrykke mistillit mot justisministeren for at han ikke hadde endret dette regelverket.

Veksle noen asylbarn

Men så fikk Siv Jensen nesten hele stortingsgruppen med på å veksle noen asylbarn mot strengere bestemmelser på andre områder av innvandringspolitikken. Da kunne Arbeiderpartiet bevege seg etter, og støtte den løsningen som Sivertsen tre uker tidligere var veldig skeptisk til. Det viktigste nå er at det blir en rask og ryddig avgjørelse for de barna som får prøvd saken sin på nytt, sa han til Aftenposten torsdag.

Uttalelsen om at KrF og Venstre fikk utrettet mer for asylbarna på 14 dager enn hva SV klarte på åtte år, har Knut Arild Hareide måttet spise i seg så mange ganger at han må være alvorlig matlei. Men nå kan han skryte av at han i hvert fall klarte det på 18 måneder. Så får vi se hva som skjer når den andre delen av avtalen etter hvert slår inn, og flyktninger som har vært her i inntil fem år, blir sendt tilbake fordi situasjonen de flyktet fra, har roet seg. Noen av dem vil sannsynligvis ha barn som er blitt godt integrert, med egen pult og norske klassekamerater.

Regn ikke med at en ny rød eller rødgrønn regjering vil reversere denne innstrammingen. Audun Lysbakken skrev i vinter at det er vanskelig å se forskjell på Ap og Frp i asylpolitikken. En slik uttalelse plager ikke Arbeiderpartiet, det er jo nettopp dette som er deres strategiske mål.

Støre blokkerer veien

I 2005 ville Høyre gjøre valgkampen til en skatteduell med de rødgrønne. Jens Stoltenberg kvalte forsøket i fødselen da han lovet å videreføre Høyres skattekutt. Når et svimeslått Fremskrittsparti våren 2017 skal forsøke å komme seg opp fra knestående ved hjelp av kjente knep, vil Jonas Gahr Støre blokkere veien ved å love at innvandringspolitikken skal ligge fast. Formuleringene i de to partienes handlingsprogram på dette området er forbløffende like. Et bestemt antall år i Norge kan ikke automatisk gi rett til oppholdstillatelse, står det hos Ap.

Det eneste automatiske er at der Siv går, følger Jonas etter.