— Vi fryktet at det skulle bli veldig mye trafikk her ute. Du kan jo stå i skogen og skyte narkotika og andre ting over muren med en sprettert. Men nå er vi egentlig godt fornøyd. Vi har en god dialog med fengselet, sier Lars Flingtorp.

Den seks meter høye muren som strekker seg rundt Halden fengsel ligger godt synlig et steinkast unna gårdsplassen hans på Flingtorp. Bak muren sitter over 250 menn innesperret. Mange av dem soner lengre fengselsstraffer i grove volds- og overgrepssaker.

— Vi var veldig skeptiske til å begynne med. Nå er det annerledes. Å få et fengsel i nabolaget kan virke skremmende, men det er før man vet hva det er, sier Flingtorp.

Ved åpningen i 2010 ble Halden fengsel omtalt som Europas mest moderne. Om noen år kan en lignende anstalt stå ferdig i en kommune i Agder. Fædrelandsvennen tok derfor turen til Østfold for å se hva vi kan ha i vente.

Fengselsinspektør Lasse Andresen har jobbet i fengselssystemet i 38 år. Han mener Halden ikke kan sammenlignes med noe annet fengsel i Norge. Foto: Sondre Steen Holvik

Ingen har rømt. Hittil

— Muren er der for å holde folk inne og andre folk ute. Det er ingen som har klart å rømme hittil, sier fengselsinspektør Lasse Andresen.

59-åringen fra Fredrikstad har 38 års erfaring fra det norske fengselssystemet og hadde en sentral rolle under byggeprosessen i Halden. Han møter Fædrelandsvennens journalist og fotograf i administrasjonsbygget, etter at vi har levert fra oss legitimasjon og blitt ført gjennom metalldetektoren i vaktrommet ved inngangen.Andresen har sagt seg villig til å gi oss en omvisning innenfor murene. Første stopp er verkstedhallene hvor de innsatte blir utdannet til blant annet bilmekanikere og tømrere.

— Det står i loven at alle skal få et tilbud om sysselsetting. Målet er jo at de skal bli som oss andre.

Fengselsinspektør Lasse Andresen

— Vi har flere ansatte som har tatt fagbrev. Vi har et hypermoderne snekkerverksted og et verksted for teknisk produksjon som er ganske unikt. De mest populære arbeidsplassene har lange ventelister, sier Andresen.

Som på utsiden

Han forteller at fengselet blir drevet etter et «normalitetsprinsipp». Det vil si at tilværelsen i fengselet skal være omtrent som på utsiden. De innsatte blir vekket klokka sju hver morgen. Etter frokost tilbringer de dagen på skole eller jobb. Innenfor fengselsmuren er det både verkstedhaller, klasserom, bibliotek, trykkeri og musikkstudio.

— Det står i loven at alle skal få et tilbud om sysselsetting. Målet er jo at de skal bli som oss andre, sier Andresen.

Undervisningen blir ledet av lærere fra Halden videregående skole, som har 25 ansatte på fulltid i fengselet. I det moderne lydstudioet til «Criminal Records» treffer vi musikklærer Torbjørn Rodal.

Musikklærer Torbjørn Rodal fra Halden videregående skole gir de innsatte undervisning i blant annet musikkproduksjon i fengselets moderne lydstudio. Foto: Sondre Steen Holvik

— Musikk kan være god medisin. Du får brukt deg selv. En tidligere innsatt ga nylig ut en egenprodusert CD. Like før jul ga vi ut et album internt, forteller Rodal.I verkstedet for kunst og håndverk viser Andresen fram tegninger, malerier, skulpturer og teddybjørner som de innsatte har laget. I et annet rom viser medielærer Anders Johansson oss CD-cover, trøyer og plakater som de ansatte har produsert i fengselets trykkeri. De trykker også en internavis som har fått det treffende navnet Inside News.

Lei av journalister

Omvisningen foregår mens de innsatte har lunsjpause. Ifølge Andresen har mange av dem fått et anstrengt forhold til journalister etter at en rekke internasjonale medier har vært på besøk de siste årene, sist New York Times, som publiserte en større artikkel i mars.

Veggmaleriet til gatekunstneren Dolk er de siste årene blitt publisert i mange internasjonale medier som har vært på besøk i Halden fengsel. Medieinteressen skyldes den høye standarden på fengselet, som var det mest moderne i Europa da det åpnet i 2010. Foto: Sondre Steen Holvik

I artiklene har den gode standarden fått mest oppmerksomhet. Men måten de innsatte behandles på har også vakt undring og fascinasjon. I tidsskriftet Time ble fengselet kalt «verdens mest humane».— Halden kan ikke sammenlignes med noe annet sted jeg har jobbet. Jeg er overrasket over hvor godt det fungerer. Det har vært noen tilfeller av småknuffing mellom de innsatte, men vi har aldri opplevd angrep mot ansatte, sier Andresen.

Fengselsbetjent Erik Trebekk

Han forteller at 70 prosent av de innsatte soner en rettskraftig dom, mens resten er varetektsfanger. Snittlengden på straffen for soningsfangene er seks år og åtte måneder, ifølge Andresen.

  • Det er helt annerledes i Halden. Her jobber vi med mennesker, ikke bare sikkerhet.

Fengselet i Halden sysselsetter over 300 ansatte. Her er fengselsinspektør Lasse Andresen i samtale med fengselsbetjent Erik Trebekk i fengselets bibliotek. Foto: Sondre Steen Holvik

Blir som en kompisgjeng

På vei til biblioteket blir Fædrelandsvennen ført gjennom en gang hvor de innsatte kan gå fritt omkring. Noen spiller kort i et oppholdsrom bak en glassvegg. Andre er opptatt i samtaler med hverandre eller med fengselsbetjentene. I Halden er vaktrommene laget små med vilje, slik at de ansatte tilbringer mest mulig tid i fellesrommene med de innsatte.

På biblioteket sitter noen og leser i pausen. Her treffer vi også fengselsbetjent Erik Trebekk, en av Kriminalomsorgens 292 ansatte i fengselet.

— Det er helt annerledes i Halden. Her jobber vi med mennesker, ikke bare sikkerhet. Vi ser på fotballkamper sammen med de innsatte. Det blir omtrent som en vanlig kompisgjeng, sier fengselsbetjent Erik Trebekk.

Bilal Ali (21) er en av over 250 innsatte i Halden fengsel. Han har sittet i fire forskjellige fengsler, men mener Halden er det beste, på grunn av det varierte tilbudet innenfor murene. Foto: Sondre Steen Holvik

— Du mister ikke autoriteten?- Nei, det er heller motsatt. Det gjør at det blir lettere for de innsatte å gi beskjed om problemer som måtte oppstå, sier Trebekk.

Felles kirkerom

Andresen tar oss med videre til fengselets kirke, eller «åndelig rom» som kanskje er en mer korrekt betegnelse. Et metallkompass i taket viser retningen til Mekka.

— Da biskopen var på besøk, lot han være å vigsle rommet, slik at det kan brukes av alle. De kristne symbolene på veggen skjules når muslimer eller andre skal bruke det, forteller Andresen.

Han opplyser at 37 forskjellige nasjoner er representert i fengselet.

— Her snakker vi virkelig om et mangfold, sier inspektøren.

Vi treffer Ching (49) i fengselets gymsal, hvor han driver med slyngetrening. Andre sykler på ergometersykler. Foto: Sondre Steen Holvik

I gymsalen ved siden av får Fædrelandsvennen en prat med et par av de innsatte. Ching (49) synes det finnes både positive og negative ting med dette fengselet.— Etter klokka 15 skjer det ingenting. I andre fengsler kan du ta en luftetur. Systemet er dessuten rettet inn mot de ressurssvake. Tilbudet er dårligere for de ressurssterke, mener han.

— Hva bør de gjøre annerledes i Agder, synes du?

— De bør ha et kontaktutvalg mellom fengselet og de innsatte. Det er mange regler som ikke er logiske og skaper mye frustrasjon, sier Ching.

Bilal Ali (21) fra Oslo forteller at han har vært i fire andre fengsler tidligere.

— Nå har jeg vært i Halden i åtte måneder. Det er et større tilbud her. Flere muligheter. Det er også veldig rolig, sier 21-åringen, og forteller at han sitter inne for volds- og narkotikaforbrytelser.

Eget bad, kjøleskap og tv

Fra luftegården ved gymsalen ser vi den store fotballbanen og skogsområdene hvor fangene kan bevege seg fritt. Like ved står blokkene der de innsatte låses inn klokka halv ni hver kveld. Hver blokk består av åtte avdelinger med 10-12 beboere. I avdelingen er det felles oppholdsrom og kjøkken. På cellene har hver innsatt eget bad, kjøleskap og tv.

På veien rundt i fengselet blir det mer og mer tydelig at den 1,3 kilometer lange fengselsmuren innrammer et eget lite samfunn. Ifølge Andresen har 50 eksternt ansatte sin faste arbeidsplass i fengselet.

Christine Holmen Aalborg er en av to tannleger som jobber på fengselets tannlegekontor.

— Jeg var litt skeptisk i starten, men det har ikke vært noen ubehagelige episoder. Det er en kjempehyggelig arbeidsplass, sier Aalborg.

Christine Holmen Aalborg er en av fengselets to tannleger fra Østfold fylkeskommune som har sin faste arbeidsplass i fengselet. Foto: Sondre Steen Holvik

Psykologspesialist Lars Skahjem fra sykehuset i Østfold er en annen med fast arbeidsplass i Halden fengsel. Han sier at behovet for psykologhjelp er enormt.— Undersøkelser viser at 9 av 10 innsatte sliter psykisk. Det er en del som trenger mye oppfølging, både når det gjelder rus og psykiske lidelser. Mange får sitt første møte med psykiatrien og helsetjenesten når de kommer hit. Da kan de ha hatt lidelser i lang tid uten å ha fått behandling, sier Skahjem.

Fengselet har også en egen saksbehandler fra Nav. Skahjem mener samlingen av etatene betyr mye for kvaliteten på tilbudet.

— Det tverrfaglige samarbeidet gjør at vi får det til bedre her enn utenfor, sier Skahjem.

Nabo Lars Flingtorp

Får skryt av naboene

Etter at fengselet ble åpnet i 2010 er det arrangert flere åpne dager hvor naboer og andre interesserte har fått muligheten til å komme på besøk. Før åpningen var mange skeptiske, og det ble blant annet startet en protestaksjon for å stoppe planene. Fem år senere er Lars Flingtorp full av lovord.

— De har vist en åpenhet som har vært viktig. De har også vært villige til å legge ting til rette. Blant annet satte de opp en bom langs veien for å bedre sikkerheten, sier Flingtorp.

  • Å ha et fengsel i nærheten kan gi en følelse av utrygghet, men sørlendingene har ikke noe å frykte.

I de store verkstedhallene kan de innsatte gjøre det som trengs for å skaffe seg et fagbrev innen bilpleie eller tømring. Foto: Sondre Steen Holvik

Grusveien som fører til eiendommen hans er under konstant videoovervåkning, men det tenker han ikke så mye på lenger.— Med videokameraene sine kan de vel se hva vi leser om i avisa. Men det har de neppe noen interesse av å vite. Før fengselsplanene ble kjent var det snakk om å legge et forbrenningsanlegg her ute. Det måtte ha 3000 meter med sikkerhetssone i diameter. Det hadde vært langt verre. Å ha et fengsel i nærheten kan gi en følelse av utrygghet, men sørlendingene har ikke noe å frykte, sier Flingtorp.

I et annet nabohus bor Marianne Albinson.

— Jeg merker ikke at fengselet ligger der. Det er litt flere politibiler her ute nå, men det er jo bare positivt. Og så kan jeg høre at de spiller fotball av og til, sier Albinson.

— Du frykter ikke å treffe voldsdømte i skogen her?

— Overhodet ikke. Jeg har vært på besøk og vet hvor sikkert det er. Dessuten tviler jeg på at de er så dumme at de springer hit, når grensa til Sverige er rett der borte, sier Albinson.

Stolt av fengselet

Den nærmeste barneskolen, Berg skole, ligger et par kilometer unna. Her treffer Fædrelandsvennen Gerd Strand som er på vei for å hente barnebarna Kari Johanne og Håkon Elmer.

Den nærmeste barneskolen ligger et par kilometer sør for fengselet. Gerd Strand tror mange er stolte av det moderne fengselet. Her sammen med barnebarna Håkon Elmer og Kari Johanne som akkurat er ferdig med dagens undervisning. Foto: Sondre Steen Holvik

— Det har vært positivt med fengsel. Det har jo skapt en del arbeidsplasser, sier Strand.Strand tror mange er litt stolte av fengselet, som har lokket til seg en rekke store, utenlandske medier de siste årene.

— Ja, det tror jeg. Da de arrangerte åpen dag var det mange lokale som kom for å kikke, sier Strand.

Etter at de første naboprotestene avtok i styrke har det vært få negative reaksjoner. Ordføreren i Halden, Thor Edquist (H), mener byggingen har vært en utelukkende positiv erfaring.

— Det har skapt en rekke nye arbeidsplasser. Jeg kan ikke se at vi har fått noen negative effekter, sier Edquist.

Gjemte fengselet i skogen

En annen Høyre-ordfører fra Halden, som senere havnet i justiskomiteen på Stortinget, var sentral da Halden vant lokaliseringskampen mot nabobyen Sarpsborg.

— Kommunen hadde et stort område på Torpum som vi ga til staten. Sarpsborg lå litt foran oss i løypa, men Halden jobbet strukturert og målrettet, sier Carsten Dybevik (H) til Fædrelandsvennen.

Tidligere ordfører Carsten Dybevik (H)

Dybevik var ordfører da fengselsprosessen startet rundt årtusenskiftet. I 2001 ble han valgt inn på Stortinget og havnet i justiskomiteen. Der var han med på å beslutte å plassere det nye fengselet i hjemkommunen.

— Det hjalp å ha en haldenser i justiskomiteen?

— Hehe. Jeg var nok bare på rett sted til rett tid, sier Dybevik.

Lite protester

Ifølge Dybevik var det få som protesterte mot plasseringen i nærmiljøet. Noen av de nærmeste grunneierne tok initiativet til en protestaksjon, men vant ikke fram.

  • Et fengsel ruver i landskapet. Vi ønsket at det skulle ligge skjermet. Vi ville ikke lagt det til et bysentrum.

Muren rundt Halden fengsel er 1,3 kilometer lang og seks meter høy. Ifølge fengselsinspektør Lasse Andresen har ingen klart å rømme. Foto: Sondre Steen Holvik

— Det var ikke ville protester og demonstrasjonstog. Noen telefoner var det nok, sier Dybevik.Fengselet i Halden er så godt som skjult av skog og nesten usynlig fra hovedveien. I nærheten ligger det noen gårder og flere store jorder.

— Et fengsel ruver i landskapet. Vi ønsket at det skulle ligge skjermet. Vi ville ikke lagt det til et bysentrum, sier Dybevik.

Ett eller to?

Det nye fengselet som skal bygges i Agder, skal gi plass til rundt 300 innsatte. Foreløpig er det uklart om det blir ett eller to fengsler. Det praktiske byggeprosessen vil bli ledet av Statsbygg, og prosjektledelsen vil trolig bestå av mange av de samme personene som deltok i Halden-prosjektet. Utformingen bestemmes på bakgrunn av krav fra Kriminalomsorgen.

— Det er ikke godt å si hvor likt det blir. Jeg regner med at en legger vekt på tidligere erfaringer. At man beholder det beste og gjør nødvendige endringer, sier regiondirektør Gudmund Idsøe i Kriminalomsorgen Sørvest.

Regiondirektør Gudmund Idsøe i Kriminalomsorgen

Han viser til at det tok ti år fra planleggingen startet til fengselet i Halden sto ferdig. I april var det fem år siden fengselet åpnet.

— Verden har gått videre siden den gang. Utformingen av det nye er ikke bestemt, men fleksibilitet blir viktig. Det går blant annet på sikkerhetsnivå. Behovet for høysikkerhetsplasser kan endre seg over tid, sier Idsøe.

  • Det blir ikke ekstravaganse som preger et fengselsbygg, men en nøktern standard som tilfredsstiller byggtekniske krav og sikkerhet.

Fengselet sett fra luften. Boligblokkene til høyre, administrasjonsbygget i midten. Foto: Ole Hage, Halden fengsel

Han viser til at det må legges til rette for både undervisning, jobb, helsetjenester og kontakt med pårørende.— De fleste innsatte har pårørende. De siste årene har det blitt stort fokus på at spesielt barn skal få gode muligheter til kontakt med en forelder som sitter i fengsel, sier Idsøe.

Flatskjermer

— Halden fengsel har blitt kalt et luksusfengsel. Hvordan blir standarden i fengselet i Agder? Blir det flatskjermer på hvert rom?

— Nå er vel de billigste tv-ene i dag flatskjermer, men det blir fortsatt brukt som tegn på luksuriøs standard. Det blir ikke ekstravaganse som preger et fengselsbygg, men en nøktern standard som tilfredsstiller byggtekniske krav og sikkerhet, sier Idsøe.

Når fengselet i Agder kan stå ferdig er uklart. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i justiskomiteen håper det tar kortere tid enn i Halden.

— Vi jobber for å komme i gang så raskt som mulig, sier Ropstad.