— Vi var på vei opp til camp 2 på Mount Everest. Vi gikk over breen der, og var på rundt 6200 meter. Det var tett snødrev, så vi hadde ikke god sikt. Så hører vi at det går et skred på den ene siden av dalen. Like etter går et stort skred på den andre siden av dalen. Så begynner hele grunnen å riste, forteller Vibeke Andrea Sefland på telefon fra Nepal.
Kristiansandskvinnen befinner seg nå i Mount Everests Base Camp, etter å ha blitt evakuert ned fra breen. Hun har det fint nå, på tross av den dramatiske opplevelsen lørdag.
Som å stå i en pram
— Da de to skredene gikk skjønte vi først ikke at det var et jordskjelv. Men da breen begynte å bevege seg, koblet vi. Det raste noe veldig fra begge sider. Vi sto midt i dalen og var veldig sårbare for alt. Det var som å stå i en åpen pram på havet, alt bare gynget. Det vi tenkte var at breen bare kunne åpne seg. Vi hadde ingen steder å løpe. Vi måtte bare holde oss sammen, forteller hun.
Gruppen på sju klatrere, fire guider og tre sherpaer stilte seg i ring, samtidig som de holdt hendene opp foran munnen for å ha pusterom dersom de ble begravd av snøskred.— Vi ble slått over ende av trykkbølgen etter et av skredene. Vi ble dekket av et lag med snø, men ikke mer enn at vi kunne børste det av oss. Deretter begynte vi å gå raskt videre mot camp 2, forteller Sefland.
Akklimatisering
Sefland og hennes gruppe var midt i en flytteetappe, der de skulle bevege seg mellom de to leirene. Hun hadde bak seg to netter på camp 1. Klatrerne beveget seg mellom leirene for å akklimatisere seg før de klatret mot toppen på 8848 meter.
— Da vi etter hvert fikk kontakt med Base Camp, fikk vi vite om de store ødeleggelsene der. Vi hadde blant annet mistet legen vår. Hun ble kastet hundre meter av gårde av trykkbølgen som traff leiren, forteller Sefland.
Teltet slynget av gårde
Hennes eget telt, som hun hadde sovet i bare to netter tidligere, var også helt ugjenkjennelig.
— Mitt telt hadde flydd 150 meter av gårde og ble kastet mot en diger kampestein. Hadde jeg vært der, ville jeg ha blitt smadret, konstaterer hun.
Mange av tingene hennes var borte. Etter å ha blitt evakuert ned fra camp 1 med helikopter, pakket de fleste klatrelagene sammen og reiste. Sefland ble igjen for å lete etter tingene sine.— Ting hadde fulgt trykkbølgen etter snøskredet. Noen ting fant vi i breen en kilometer borte. Jeg har funnet igjen pass, pc og penger, det er det viktigste.
Rekordforsøk på is
Sefland var underveis i sitt rekordforsøk, der målet er å klatre opp på Mount Everest, for så å klatre videre til nabofjellet Lhotse på under et døgn. Det har ingen kvinner greid så langt, og målet var å bli den første.
Nå blir planene lagt helt på hylla.— Nå er det viktigste for sherpaene å dra hjem og bidra til å bygge opp sine egne hjem. Vi vil derfor ikke bruke dem til å hjelpe oss å klatre. Vi snur på det og blir med dem hjem, og ser hva vi kan bidra med, forteller kristiansandskvinnen.
Sefland har vært ute i hardt vær før. I 2012 var det nære på, da et snøskred tok livet av elleve personer på Mount Everest.
Hjelp til sherpaer
Torsdag morgen drar Sefland sammen med noen andre klatrere til en landsby der sherpaene bor. Planen er å få i gang en innsamlingsaksjon for å hjelpe dem å bygge opp hjemmene sine igjen. Området rundt Himalaya er ikke blant de hardest rammede.
— Det er småskader i landsbyene her oppe. Men mange mangler hus, og vi vil hjelpe dem så godt vi kan.
Etter å ha vært i landsbyen, går Sefland videre til Namch Bazaar, som er hovedstaden i Himalaya. Der blir hun en god stund.
— Kathmandu er hardt rammet. Å dra dit, er ikke noe å trakte etter. Hva som skjer videre, vet jeg ikke helt. Jeg har ingen flybillett hjem, sier Sefland.