— Så fort du er etablert i boligmarkedet, bør du begynne å tenke på pensjon. Jo tidligere du starter, desto lettere er det, sier pensjonsekspert i Dine Penger, Øyvind Røst. Han sier pensjonssparing er typisk langsiktig sparing, der nedbetaling av gjeld og sparing i aksjefond er de beste spareformene for de aller fleste.

Fædrelandsvennen skrev lørdag om hvordan du får oversikt over alderspensjonen din og at mange er overrasket over hvor lite man får. Får å få den levestandarden man ønsker, må mange derfor spare mer enn det staten og arbeidsgiver gjør for deg.

Øyvind Røst, Dine Penger

Nedbetale lån— Å betale ned på lånet er en av de beste og mest sikre spareformene vi har, selv om banken sjelden forteller deg det. Med en nedbetalt bolig kan man låne seg opp igjen når pensjonisttilværelsen starter, forteller Røst og legger til at flere banker tilbyr såkalte pensjonslån med dette prinsippet. Med et akseptabelt nivå på gjelda, tilsvarende 75 prosent av boligens verdi, anbefaler Røst å starte sparing i aksjefond. - Over tid vil fondssparingen gi deg en god avkastning og risikoen er liten når man sparer gjennom hele yrkeskarrieren, forklarer pensjonseksperten.

Ditt beste frynsegode

Siden arbeidsgiver også er pålagt å spare minst to prosent av lønna di til pensjon gjennom obligatorisk tjenestepensjon, mener Røst du også må ta den med i spareplanen din.

— Tjenestepensjon er det største og viktigste frynsegodet du får fra arbeidsgiver.

Har du to jobbtilbud der begge tilbyr en årslønn på 500.000 kroner, vil forskjeller i pensjonsordninger utgjøre store penger. Hvis den ene sparer 2 prosent i obligatorisk tjenestepensjon og den andre sparer 7 prosent, utgjør dette en årlig forskjell på 25.000 kroner, forklarer Røst og legger til: - Selv om du ikke får ut pengene med en gang, er dette penger du får igjen med avkastning, bare på senere tidspunkt.

Geir Skretting, Storebrand

Geir Skretting, salgssjef i Storebrand og med lang erfaring innen pensjon, har også gitt sine pensjons— og spareråd, men delt opp for ulike livsfaser. Pensjonsekspert Øyvind Røst i Dine Penger har gått god for rådene alle som en, bortsett fra sparing i kombinasjonsfond.- I kombinasjonsfond er det mye rentebærende verdipapirer, blant annet lån til banker. Du kan ikke som privatperson ha boliglån og tjene på å låne ut penger til banken din samtidig. Hold deg derfor til nedbetaling av lån og aksjefond, oppfordrer Røst.

20- 30 år:

Jobb og pensjon: Vurder både lønn og pensjon når du skal ut i jobb. Velger du en jobb med en pensjonsordning med kun to prosent innskudd, bør du forsøke å forhandle fram en bedre lønn som kompenserer for dette. Studerer du, vil en ekstrajobb ved siden av studiene gi pensjonsopptjening.

Sparing: BSU er obligatorisk i denne perioden, såfremt du har skattepliktig inntekt. Har du ekstra midler utover dette, bør du betale ned på eventuelle lån. Hvis ikke kan du allerede nå begynne så smått å spare langsiktig i aksje- eller kombinasjonsfond, etter at du har fylt opp BSU-kvoten.

30- 40 år:

Jobb og pensjon: Husk å se på pensjonsordningen dersom du bytter jobb. Pensjon er fremtidig lønn. Sett deg inn i hva du vil få i pensjon ved hjelp av f.eks. nav.no. Vurder dette opp mot ønsket pensjonsnivå, og legg opp en spareplan deretter.

Sparing: Start en privat spareavtale hvis du ikke allerede er i gang med pensjonssparing. Har du mye gjeld, anbefaler vi å betale ned til 60- 75 prosent av boligverdien før du starter annen sparing.

40- 50:

Jobb og pensjon: Sett deg for alvor inn i hva du vil få i pensjon. Har du byttet jobb noen ganger tidligere i livet, har du helt sikkert med deg oppsparte rettigheter i form av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Samle disse hos ett selskap for å redusere kostnadene og øke oversikten.

Sparing: Vær disiplinert og øk det månedlige sparebeløpet om du har mulighet. Du er inne i en alder hvor du virkelig bør ha et bevisst forhold til pensjonen din og hvor du fortsatt kan ta grep uten at det sluker for mye av budsjettet ditt. Du bør ikke basere hele pensjonen din på sparing i boligmarkedet, men spre risikoen slik at du ikke rammes for hardt av fallende boligpriser.

50- 60:

Jobb og pensjon: Vurderer du å bytte jobb, sjekk om den nye arbeidsgiveren har AFP-avtale. Totalverdien av en AFP-avtale er flere hundre tusen kroner i økt pensjon.

Sparing: Ha som mål å bli gjeldfri sompensjonist.Det innebærer at du bør fortsette å nedbetale boliglånet, parallelt med at du sparer i fond. I tillegg til sparing, er det å ha en ryddig privatøkonomi ved overgangen fra arbeidsinntekt til pensjonsinntekt viktig. Skal det rekke til alt du har av hyggelige planer, må økonomien planlegges litt i forveien.

Vurder å redusere aksjefondsandelen på pensjonssparingen din. I innskuddspensjon blir denne automatisk gradvis trappet ned etter fylte 57 år. I din private sparing må du selv passe på å redusere risikoen i sparingen.

60- pensjonist:

Jobb og pensjon: De fleste kan ta ut alderspensjon fra de er 62 år. Du velger selv hvor stor andel av pensjonen du vil ta ut - resten blir stående og forrente seg til du tar neste skritt. Pensjonsuttak kan fritt kombineres med jobb (i privat sektor). Husk å sette deg godt inn i reglene før du gjør endringer. F.eks. er det slik at du må ha jobbet i en AFP-bedrift i sju av de ni siste årene for å kunne gå av med AFP.

Sparing: Som over.

Innskuddspensjon eller ytelsespensjon?

Ytelsespensjon gir deg en fast prosentsats av lønna som pensjon, mens innskuddspensjonens utbetalinger avhenger av arbeidsgivers innskudd, avkastning og utbetalingstid.

En ytelsespensjon kjennetegnes av at utbetalingen ved pensjonsalder 67 år er avtalt på forhånd. Ansatte i offentlig sektor og enkelte grupper i privat sektor har denne pensjonsformen.

I en innskuddspensjonsordning er bedriftens innbetaling til pensjonsordningen fastsatt som en prosentsats av den ansattes lønn. Nivået på pensjonen vil avhenge av størrelsen på innbetalingene (pensjonskapitalen), avkastningen på kapitalen og hvor lang utbetalingstid den ansatte velger.

Med en innskuddspensjon kan du som regel selv velge spareprofil (renter/aksjer) på sparingen.

— Velg en spareprofil med høy aksjeandel som ung, slik at avkastningen og dermed pensjonen blir best mulig. Det kan du tjene mye på, sier Skretting.