Utvalget ble nedsatt av Forsvarsdepartementet i vår og utvalgsleder Olav Lysne la tidligere denne uka fram rapporten. Det er nokså omfattende.
Utvalg sier nemlig ja til at E-tjenesten får overvåke innholdet i all internett— og telefontrafikk som krysser riksgrensen. E-tjenesten vil kunne overvåke både innholdet og metadata i tele- og datatrafikk som krysser Norges grense. Dette gjelder ikke bare for nordmenn som er mistenkt for noe kriminelt, men alle.
Olav Lysne forklarte det slik : - Det legges opp til at det er et maskineri som i prinsippet har mulighet til å samle opp alt. Så legges det store begrensinger på hva det er de faktisk får lov å gjøre der, sa Lysne.
Overvåkingen vil kunne inkludere all informasjon vanlig nordmenn har på mobilen når man tar backup av den i en nettsky. I tillegg vil den kunne omfatte kontakt på sosiale medier mellom nordmenn, fordi kommunikasjonen går via servere i utlandet. Blant annet Sverige, Danmark og England.
Men utvalget la også fram forslag for hvordan denne massive informasjonen skal brukes - og ikke minst - ikke brukes. Et godkjennings- og kontrollapparat må være langt mer detaljert enn det E-tjenesten er underlagt i dag. Utvalget anbefaler at informasjonen som plukkes opp ikke lagres lenger enn 18 måneder. Og søk i informasjon som er vanskelig å filtrere, må godkjennes av en domstol på forhånd. Materialet som kommer fra denne overvåkingsmetoden skal aldri heller brukes som bevis i straffesaker.
Alle forstår selvfølgelig behovet for overvåkning i vår tid. Det er en vanskelig balansegang å bekjempe terror og internasjonal kriminalitet uten å gripe for tungt inn i personvernet. Som vi jo skal hegne om.
Det er nå opp til Forsvarsdepartementet å avgjøre om rapporten skal behandles i Stortinget. Det har tidligere vært stor politisk motstand mot utvidede fullmakter og vi håper det fortsatt er skepsis. Å bekjempe terror med full overvåkning er ikke en ideell løsning. Det blir en avveining hvor nødvendig det er, om målet virkelig skal hellige middelet.