Begeistringsbarometeret står klart på å svømme med sjøløver, havskilpadder og pingviner, når man spør om den beste opplevelse på Galápagosøyene i Ecuador. Galápagos er først og fremst kjent for sitt rike dyreliv med mange arter, som kun finnes her. De frykter ikke mennesker, og det er mulig å komme helt tett på dyrene. Øyene ble først for alvor kolonisert etter 1. verdenskrig, og det er en av grunnene til at naturen er forholdsvis uberørt. Ikonet for øyene og det mest brukte motiv på stedets turist-t-skjorter er den store landskilpadden, som kan veie opptil 250 kilo og måle halvannen meter over skjoldet. Galápagos er også det eneste sted i verden med havleguaner, svømmende firbeinte. De kan bli opptil en meter lange og veie åtte kilo. Snorkling og dykking er en av de mest yndede turistaktiviteter, både fordi det er masse å se på under havoverflaten, og fordi beliggenheten ved ekvator betyr at en kjølende dukkert kan være velkommen i en til tider ulidelig varme. Nasjonalpark. 97 prosent av Galápagos er utlagt til nasjonalpark, og en sone rundt øyriket til marinereservat. Begge deler administreres av Parque Nacional Galapagos under det ecuadorianske miljødepartement. Det er restriksjoner for hvor man må ferdes, og mange steder kan det bare skje i følge med en guide. Alle turister skal ved ankomsten deponere 100 amerikanske dollar i kontanter for å få adgang til nasjonalparken og marinereservatet. For øvrig har valutaen i Ecuador siden 2000 vært amerikanske dollar. Tre av forskerne på Galathea ventet lenge på å få en forskningstillatelse til Galápagos, men endte med å få avslag. Flybillettene var bestilt, så de besluttet seg for ta en ukes ferie i øyriket i stedet for. Et av høydepunktene var å svømme med havskilpadder og pingviner ved Floreana. — Ett sted viste guiden hvor haiene lå og sov, og vi svømte rett over dem, sier Anne Jørgensen, en av de tre forskerne. En orgie i dyreliv. Den ene av dagene kjøpte de en halvdagstur til 25 dollar for å se kjempeskilpadder ved vannhull ute i naturen. - Først gikk vi 450 meter opp på en vulkan. Bartolomé kalles også måneøya på grunn av det spesielle landskapet. Deretter snorklet vi på den andre siden av øya, hvor det var sjøløver, skilpadder, hammerhaier og pingviner, sier forsker Britt Tang Sørensen. - Kan øyrikets enestående natur og dyreliv holde til de mange besøkende (112.000 i 2005), tross de mange forholdsregler, eller skal man innføre en turistkvote? Direktøren for den lokale turistbransjeorganisasjonen, Capturgal, Oscar Aguirre, tar imot i sitt avkjølte møtelokale på Avenida Charles Darwin i Puerto Ayora. Han er trøtt av å høre om kvoter. - Hvor mange er for mange? Kapasiteten avhenger utelukkende av hvordan man håndterer gjestene. Hvis det blir gjort ordentlig, behøver det ikke belaste naturen, sier han. Problem. 80 prosent av Galápagos' befolkning er direkte eller indirekte avhengige av turismen, men det er store operatører utenfra som profitterer mest. Det er etter hans mening et problem. - En lokal fisker investerte i et mindre antall utleiesykler, fordi turistene etterspurte dem. Det ble en så god forretning at han kunne leve av den. De store turistoperatørene grep ideen, og utkonkurrerte ham. Opprinnelig brakte de også tomater og andre matvarer over fra fastlandet, men nå er de begynt å kjøpe på det lokale markedet. Vi arbeider på å få dem til å vise et større sosialt engasjement til nytte for alle, sier Oscar Aguirre.Tekst: Else Boeskifte Jyllands-Posten/Fædrelandsvennen