I 200 år har den vært i endring i et dynamisk samspill med samfunnet. Slik har den vist seg uvanlig robust, det mest hellige av nasjonens skriftstykker. Når Grunnlovens verdier utfordres, som etter 22. juli 2011, kjenner vi tydelig at der stod noen stabbesteiner langs veien de årene vi har bygget dette samfunnet etter 1814. Når historikerne ser nærmere på Grunnloven, bakgrunnen og selve tilblivelsesprosessen, er det som vi rygger tilbake. Ikke minst når vi leser "Eidsvoll 1814: hvordan grunnloven ble til" (Dreyer), der tekstene i stor grad er eidsvollsfedrenes egne brev og dagboksnotater. Språket er snirklete og fremmed lest med våre dagers øyne, men det vokser frem mennesker vi kan kjenne oss igjen i. De stiger ned av den pidestallen vi hadde dem på fra skoledagene, eidsvollmennene, de siste dagers hellige. De blir av kjøtt og blod, fulle av misunnelse, intriger, baksnakkelse, opportunisme, munnhuggeri og nær håndgemeng.
At det kunne bli grunnlov av slikt, er høyst merkverdig om det ikke var fordi de samtidig, i alle fall mange av dem, var beleste og bredt orientert om den konstitusjonelle utvikling i land som Frankrike og USA. De posisjonerte i den fattige staten i Europas nordlige hjørne tok pulsen på en verden i endring og visste å kna det inn i en levedyktig lovtekst. Å hente inn og bearbeide kunnskap er stikkordene bak Grunnloven.
En god innfallsport for å forstå Grunnlovens tilblivelse og det merverdige året 1814, kan med stort utbytte lese Karsten Alnæs’ spennende "1814. Miraklenes år" (Schibsted). Mye er skrevet og mye er sagt, mer følger. Bård Frydenlunds "Det politiske året 1814" (Gyldendal) vil sikkert kaste nytt lys over begivenhetene. Det er ikke det at vi aldri blir ferdig med historien, historien blir aldri ferdig fortalt.
Ukene på Eidsvoll 1814 var et drama bedre enn litteraturens beste. De 112 menn på Eidsvoll stred med sitt, som gjenkjennelige mennesker, men de løftet noen idealer vi bør strekke oss etter. Grunnloven er ikke bare sakprosa på noen heller stusselige papirark. Den er selve livsnerven i vårt store fellesskap, utfordrende, dynamisk og pulserende. Make til skriftstykke.