Vinteren 2006 er Anita 34 år. Hun har hatt problemer siden tenårene. Fortsatt dreier livet seg mest om sterke rusmidler. Oppe i dette har hun fått fire barn. De lever med en mor som har tankene andre steder.
Barnevernet har vært inne i bildet i flere år. Familien er på sydentur når hun får vite at hun har tapt saken de reiste mot henne og hun har mistet omsorgen. På toårsdagen til yngstemann må hun levere barna hos fosterforeldrene.
— Det var helt jævlig. Ungene mine var livet mitt. De var alt. Det var ingen grunn til å leve, sier Anita til Fædrelandsvennen.
Hun sitter i sofaen i stua i Kristiansand. Det er flere år siden hun brøt med miljøet i hjembyen og flyttet sørover. Hun er rusfri og jobber på sykehjem. Snart er hun ferdig utdannet hjelpepleier.
— Jeg måtte ta skjeen i en annen hånd og endre livet mitt. Og det har jeg gjort, sier Anita.
Ved siden av henne sitter datteren Elise Marie (15). Hun smiler.
— Du har vært veldig flink, sier hun.
For to år siden flyttet Elise Marie hjem igjen til moren.
Stadig flere mister omsorgen
Ved utgangen av 2014 var 8568 norske barn fra 0 til 17 år under omsorg av barnevernet, viser tall fra Kostra. De siste årene har stadig flere foreldre opplevd å bli fratatt barna.
Ved utgangen av 2008 var 5,8 per 1000 barn i omsorgstiltak. Ved utgangen av 2014 var andelen 7,6. Antall vedtak om omsorgsovertakelse i fylkesnemndene har økt fra 840 i 2008 til 1265 i 2014.
— Utviklingen over tid er at det øker noenlunde jevnt. Mulige forklaringer kan være at barnevernstjenesten har fått ressurser til å avdekke flere forhold og at flere melder bekymringsmeldinger om omsorgssvikt og overgrep, sier SivTorunn Skagestad, daglig leder i Fylkesnemnda i Agder.
Førsteamanuensis Bjørn Øystein Angel ved UiA legger til flere forklaringer:
— Det har blitt etablert svært mange interkommunale barneverntjenester. Dette har bidratt til at de har fått økt kompetanse og fått en større faglig tyngde som igjen har gitt dem muligheter til å kunne gå inn i flere saker. Samtidig har populasjonen av barn i Norge økt. Økningen i andelen barn i fattige familier har også betydning. For enkelte familier kan fattigdomsproblematikk føre til omsorgssvikt, sier Angel.
Skyldfølelse
Lenge slet Anita med skyldfølelse overfor barna sine.
— Du feiler jo i det mest kvinnelige, som er: Å være mamma, sier Anita.
Skammen var en ekstra belastning. Hun ble sett ned på av venner som mente hun hadde «rotet bort» barna.
— Hvor lenge skal en sone for det en har gjort? Jeg kan ikke gjøre noe med fortiden. Men jeg kan gjøre noe med dagen i dag og det som kommer. Det må jeg ha fokus på og slutte å se i speilet, sier hun.
Vendepunktet for Anita kommer i 2007. Hun er gravid med sitt femte barn og er lovet en plass på et mødrehjem etter fødselen. I stedet blir hun fratatt gutten etter kun fire timer på fødestuen.
Anita (41)
Ute av sykehuset går Anita til venninnen og ruser bort de vonde følelsene sine. Etter å ha holdt seg unna rus i mange måneder, sprekker hun. Kommentaren fra beredskapsmoren som overtok sønnen hennes, har likevel brent seg fast: «Er det ikke på tide å bli voksen nå?».
Hun søker seg til Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus. Med tett oppfølging blir hun helt rusfri.
Mamma på avstand
Fire av barna bor hos ulike slektninger, og litt etter litt har hun fått mer samvær med dem.
På et kurs i regi av Bufetat treffer hun andre som har mistet omsorgen. Det bidrar til at hun slår seg til ro med at hun skal være mamma på avstand. Hun ser at de har trygge rammer rundt seg. Å kreve omsorgen tilbake er ikke aktuelt.
— Mens jeg bygget opp livet mitt hadde ungene fått et tett forhold til fosterforeldrene. Det var der de hørte til og hadde fått venner. Å dra dem bort fra det, ville vært urettferdig, sier hun og legger til:
— Jeg er en god mor selv om jeg ikke har ungene 24-7. > - Det positive er jo at jeg har mye mer erfaring om livet enn andre barn, sier hun.
Elise Marie (15)
Men i 2013 blir det vanskelig for datteren Elise Marie å bo hos fosterforeldrene. Hun risikerer å måtte flytte til nye fosterforeldre. Anita vet at det kan bli svært tøft for datteren.
— Hun var 13 år og opprørsk, og så skulle hun inn i et nytt hjem? Nei, jeg måtte ta imot min egen datter.
I sofaen husker datteren tilbake:
— Jeg ba om å få komme til deg. Jeg gråt i telefonen. Jeg hadde ikke likt å komme et annet sted, sier Elise Marie.
Utfordringer
Datterens hjemkommune er enig i at tilbakeføring er til barnets beste. Fylkesnemnda aksepterer dette, og i august flytter datteren til moren i Kristiansand.
— Dette var en barnevernssak hvor samarbeidet mellom partene fungerte godt. Barneverntjenesten vurderte det slik at både mor og datter kom til å ta imot hjelpetiltak i den grad det kunne bli nødvendig etter oppheving av omsorg, sier barnevernsjefen i kommunen hvor datteren bodde.
Hvor lenge skal en sone for det en har gjort? Jeg kan ikke gjøre noe med fortiden.
Tidligere har Elise Marie kun vært på overnattingsbesøk. Nå begynner en ny hverdag. Det byr på utfordringer.
— Jeg kunne ingenting om å være mamma. Da jeg hadde barna, var alt bare kaos, sier hun.
I begynnelsen følte Anita seg alene. Hun opplevde at hun ikke fikk noe støtte fra barnevernet og var svært fortvilet.
— Det var ingen tiltak rundt barnet. Det blir bare sluppet hjem til deg, og så skal du fikse det. Jeg maste gjentatte ganger på barnevernskontoret for å få hjelp, sier hun.
Barnevernsleder Monica Brunner i Kristiansand ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, og svarer generelt:
— Kristiansand har mange hjelpetiltak i forhold til ungdom. Barnevernet er en av mange tjenester som yter hjelp til unge. Når det settes i gang hjelpetiltak, er det stort sett på bakgrunn av samarbeid med foreldre og ungdom. Det er veldig sjelden det brukes tvang, sier Brunner.
Tenker på barnas beste
Anita ser bort på datteren. Hun sier de nå har kommet over det verste, og at de har et godt og svært åpent forhold.
— Men det har vært tøft til tider. Jeg har følt at hun har testet meg, sier hun.
Mor og datter ler sammen.
— Jeg måtte jo teste grenser og se hvor langt jeg kunne dra det, sier Elise Marie og smiler.
Oppveksten har gått mye inn på henne. Det har vært vanskelig å følge med på skolen når de vonde tankene har svirret i hodet. Heldigvis har hun hatt gode lærere på ungdomsskolen.
— Det positive er jo at jeg har mye mer erfaring om livet enn andre barn, sier hun.
To av barna til Anita er nå over 18 år, og kommer ofte på besøk. De minste er fortsatt i fosterhjem. Hun kommer ikke til å be om omsorgen også for dem.
— Mitt beste hadde vært hvis jeg kunne få alle sammen hjem, og vi kunne vært en kjempeflott familie. Men det er mine behov, ikke deres. Derfor har jeg valgt å la ungene få bli, sier hun.
- Vanskelig for både foreldre og barn
Bjørn Øystein Angel,førsteamanuensis ved UiA, har forsket på barn og foreldre som skal bo under samme tak etter at vedtak om omsorgsovertakelse er opphevet.
— Noen barn synes det er godt å komme hjem igjen, mens andresynes det er vanskelig. Mye er blitt annerledes hjemme den tiden de bodde hjemmefra.Det kan ha gått mange år og både barn og foreldre kan ha endret seg,barnet kan ha fått søsken og mor stiftet ny familie, sier Angel.
— Barn som flytter hjem igjen opplever ofte en endret økonomisk situasjon. De kan ikke lenger dra til hytta og kjøre snowboard, som en gutt uttrykte det. Noen barn vet ikke helt hvor de hører til, og noen sier de heller skulle ha fått bli i fosterhjemmet, sier han.
Foreldre som får sine barn hjem også forteller om svært ulike erfaringer.
— Det er et «hull» i kontinuitetenmed barnet og barnets utviklingsom kan oppleves vanskelig og følelse av skyld og skamblir hengende ved. Andre er umåtelig stolte og krye av å ha fått til en endring i livet sitt og får et nært og fortrolig forhold til sitt barn, sier Angel.
Flere vedtak
I 2014 mottok fylkesnemndene 378 saker om oppheving av om omsorgsovertakelse. Året før var tallet 357. I Agder avgjorde fylkesnemnda i fjor 29 saker om oppheving av omsorgsovertakelse, omtrent det samme som året før.
Bjørn Øystein Angel, UiA-forsker
Det finnes ikke en samlet oversikt over hvor mange som fikk medhold eller avslag.
I 2009 ble loven skjerpet. Omsorgsvedtak kan bare oppheves «når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg». Men vedtaket oppheves likevel ikke dersom barnet har fått en så tett tilknytning mennesker og miljø at det kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet
Barn som flytter hjem igjen opplever ofte en endret økonomisk situasjon.