Etter 20 filmer har «The Marvel Cinematic Universe», som det så fint heter, omsider fått sin første kvinnelige hovedperson. Carol Danvers (Brie Larson) er en tidligere jagerpilot som nå har superkrefter og er blitt rekruttert av kree-folket i deres intergalaktiske krig mot skrull-folket.
Og, jada, «Captain Marvel» både ser ut og føles som en Marvel-film. Den har den pompøse musikken, den har de dataspill-aktige actionscenene og den har de mange monologene som må til for at vi skal forstå hva som foregår.
Heldigvis har «Captain Marvel» også en god del av den etter hvert patenterte, avvæpnende Marvel-humoren: Filmens mest underholdende sekvens er én som utspiller seg på Jorden i 1995 og inneholder alskens tidsriktige referanser til populærkultur og pre-bredbånd Internett.
I tillegg vil fansen sikkert sette pris på at Nick Fury (Samuel L. Jackson) spiller en mer sentral rolle enn han pleier å gjøre.
I sum er det likevel lite som skiller denne fra alle de andre unødig lange og unødig kompliserte superheltfilmene. At det her er en kvinne som slår grønnhudete aliens på kjeften, gjør knapt noe fra eller til.
Roy Søbstad