RIO DE JANEIRO: — Om jeg har møtt noen superstjerner? Jeg er liksom ikke så opptatt av det. Det er en måte å miste seg selv på, man fjerner fokuset på seg selv, sier Iuel, som heller tar bilder av de to som underholder henne, Karsten Warholm og trener Leif Olav Alnes.

— Jeg henger meg ikke opp i superstjerner og blir ikke like «starstruck» som enkelte andre. De har mye talent, de er gode, men selfies? Nei, sier Iuel, som har adoptert de nevnte herrer som sine «stjerner».

Leif Olav Alnes og Karsten Warholm får Amalie Iuel til å le. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hun løper forsøk på 400 meter hekk 02.46 natt til tirsdag. — Jeg har utrolig dårlig humor og ler like mye hver gang av de samme vitsene de forteller. Det er mye tull og tøys her, og det er nok bra for meg. Før VM-debuten i fjor lå jeg i flere uker og tenkte på løpet. Det var ikke bra. Nå slapper jeg mer av. Jau då, sier Tyrving-jenta og prøver å etterape den sunnmørske kommentaren hun stadig hører fra Warhom og parodieksperten Alnes, to herrer som ikke preget av tungsinn.

Snakker ikke om mål

Iuel har ikke bare lært dårlige vitser av Warholm, men også blitt påvirket i måten å angripe en konkurranse. Warholm snakker ikke om mål. Det gjør ikke Iuel heller.

— Det er bedre å gå inn i det uten å ha noe mål – bare mål om å ha det gøy. Får jeg en god tid, er det bonus. Slik tenkte jeg i EM, og det ga norgesrekord og OL-krav, sier 22-åringen, som også ser på Rio-OL som litt læring. Hun regner med å ha flere OL foran seg.

Og flere dårlige vitser fra Warholm og Alnes.