Drøyt tre kvarter og ti nye låter med Ane Brun er en ren nytelse og en sterk lytteopplevelse. Det låter så flott og så distinkt i en herlig produksjon. Spennvidden er stor. Fra en naken, rolig og hjerteskjærende vise som «All We Want is Love» til den pulserende og heftige «Directions». Hun har hatt lange turneer med Peter Gabriel og stilt på scenen som erstatter for Kate Bush i balladen, «Don’t Give up». Det er der hun beveger seg på dette albumet; et sted mellom disse to artistene; Kate Bush og Peter Gabriel.
På låtene «Lit My Fire» og «Shape of My Heart” får vi heftige østlige og afrikanske klanger, mens noen av de andre låtene har en mer angloamerikansk sfære a la Joni Mitchell.
Dette er en sterk oppfølger til den tre år gamle og suverene, «It All Starts With One». Ane Brun er på noen av låtene løsere og litt lystigere her. «When I’m Free» er likevel ingen musikalsk lykkepille. For hun kan antagelig aldri være noe annet enn en melankolsk artist med tunge refleksjoner og med sterke følelser.
Hun er aldri på sporet til letteste motstands vei. Men når du er fanget og fengslet av atmosfæren, kan du bli der lenge. Kanskje hele høsten, og lengre enn det også.