KRISTIANSAND: Skuespilleren Henrik Rafaelsen fra Kristiansand har vært svenske i 10 år. Nå er han flyttet tilbake til Norge, i alle fall for en stund. Årsaken er Det Norske Teatrets feiring av unionsoppløsningen for 100 år siden. Sammen med Den Nationale Scene og Festspillene i Bergen skal Det Norske Teatret feire med en gigantisk oppsetning av Peer Gynt.Oppsetningen skjer i regi av den berømte regissøren Robert Wilson. Ensemblet på 20 er satt sammen av skuespillere fra Det Norske Teatret og Den Nationale Scene i Bergen, og Peer Gynt spilles av tre: Henrik Rafaelsen som den unge i de tre første aktene, Endre Hellestveit som business-Peer i fjerde akt og Sverre Bentzen som den aldrende Peer i femte akt. Det er med andre ord både en stor og en eksklusiv oppsetning vi snakker om. Henrik Rafaelsen har jobbet under Robert Wilson to ganger før. På Stadtsteatern i Stockholm spilte han i Et drömspel av Strindberg i Wilsons oppsetning, en forestilling som turnerte over store deler av verden. Etter ønske fra Wilson får Rafaelsen nå den bærende rollen i denne store Ibsen-oppsetningen. Kometkarriere
— Det er ikke så mye som kan toppe dette, sier Henrik Rafaelsen.Etter endt utdannelse på Teaterhøgskolan i Stockholm gikk han rett inn i fast jobb på Sveriges største teater og ett av de største i Europa, Stadtsteatern i Stockholm med 140 ansatte skuespillere. Så blir han altså håndplukket av en av verdens mest berømte regissører til å gjøre rollen som enhver nordmann har et forhold til: Peer Gynt.- Jeg har vært veldig heldig, hatt litt flaks, og - jo, jeg er vel flink da, sier han. I seks år har Henrik Rafaelsen jobbet på Stadtsteatern i Stockholm. - Jeg har hatt en grei posisjon, sier han, noe han presiserer til at han har fått gjøre hovedroller. Noe av det siste han gjorde før han flyttet til Oslo var å spille hovedrollen i Idioten av Dostojevsjij, en rolle der han stod på scenen sammenhengende i tre og en halv time. - Det var nok den største utfordringen jeg har hatt til nå, sier han. Berømt regissør
— Hva er spesielt med regissør Robert Wilson som skal gjøre Peer Gynt nå, og som du har jobbet med to ganger tidligere?- Det fins ikke så veldig mange store regissører. Du har Robert Lepage, Peter Brook, Ariane Mnouchkine - og Wilson er en av disse. Hans oppsetninger er så lett kjennelige, du ser etter to minutter at det er Robert Wilson. Peer Gynt er et stykke som kan kle ham veldig godt. Det er jo skrevet som lesedrama, og Ibsen gjorde det ikke lett for de som skal sette det opp. Slike stykker, så generøse, blir ikke skrevet i dag, de er alt for dyre å sette opp. Fra begynnelse til slutt har det et stort persongalleri, og det krever en stor scene. Wilson gjør stykket veldig visuelt, dansant kan en si. Det er en slags forhøyet form som ikke prøver å herme virkeligheten. Det fins ikke ambisjoner om å skape illusjon, forteller Rafaelsen.De har jobbet seg gjennom hele stykket som en slags koreografi, foreløpig uten tekst. - Teksten, språket, har en veldig kraft. Det som sies troverdig på ett plan behøver ikke understrekes på et annet. I Wilsons estetikk er alle delene i en forestilling; lys, lyd, tekst, rom og så videre, suverene. Hvert område blir styrt av sine egne abstrakte prinsipper og skal hver for seg være så interessante at de skal kunne klare seg på egen hånd. Wilson har en evne til å få publikum til å skjerpe sansene, forteller han. Den unge Peer
— Hva synes du selv om rollen du skal gjøre?- Peer Gynt er veldig rikt. Det inneholder nesten alt. Jeg synes det er fint, når en først velger å gjøre hele Peer Gynt, at den unge Peer er veldig ung. Jeg skal spille 10 år yngre enn jeg er. Solveig har jo nylig vært konfirmant, vet du. Jeg må finne frem til det hos Peer som gir gjenklang i min egen person.- Hvordan er det å gjøre en rolle som nær sagt alle har et forhold til?- Det er skummelt. Alle har et bilde av ham. Selv vokste jeg opp og trodde Peer Gynt var en virkelig person. Han var liksom en del av vår oppdragelse. Men han fins jo ikke. Han ligger bare der som koagulert liv i en tekst. Peer Gynt er jo meg. Men jeg har helt andre forutsetninger og premisser i mitt liv. Det jeg mener å si er at Peer Gynt bare eksisterer i møte med et levende menneske. - Jeg kan ikke spille opp til alles forventninger. Men heldigvis vet de fleste som går i teater at det går an å gjøre Peer på tusen forskjellige måter. Sånn sett har det nok vært veldig bevisst fra Det Norske Teatrets side at de, når de skulle gjøre Peer Gynt, ville ha en regissør utenfra, en som er fri i forhold til den norske tradisjonen. - Min oppgave blir å være åpen, veldig lenge, jeg må la rollen komme til meg gjennom å prøve og oppleve situasjonene som jo er ganske konkrete, heller oppleve dem enn å analysere dem, sier kristiansanderen som i jubileumsåret får æren av å gestalte vår «nasjonalfigur» på Norges største scene.