Nok en vellykket fotballtur til Manchester er overstått. Denne gangen 5-0 mot Crystal Palace sist helg, med imponerende festfotball mot et tannløst Palace-lag. Det er mange supportere i Norge som har et favorittlag, og som årlig drar på turer dit for å se kamp. Men hva er det som fascinerer oss i familien med City? Vi kunne jo valgt en langt mer sjarmerende og suksessrik klubb.

La oss skru tiden 61 år tilbake i tid, nærmere bestemt 5. mai 1956, for å finne ut hvordan interessen for de lyseblå fra Manchester startet. Det var klart for FA-cupfinalen mellom Manchester City og Birmingham.

Denne artikkelen i Sørlandet ble skrevet i forbindelse med at Manchester City spilte tippekamp i 1975, da jeg var 15 år gammel. Sørlandet syntes det var artig at vi fulgte så med at de laget en historie ut av det. Min far som var fotballtrener for Donn på den tiden laget en reportasje om kampen i Sørlandet. Jeg var spilte på Donns gutte- og juniorlag.

Lite visste en yngre Gerhard Skauge Sr. at denne dagen ville få en stor innflytelse på fotballinteressen i Skauge-klanen. Manchester City vant 3-1, og vant dermed sin 3. FA-cuptittel. Men det var ikke selve seieren som ble trukket fram etter endte 90 minutter, det var den tidligere tyske krigsfangen og daværende City-keeper, Bert Trautmann. Da det gjenstod et kvarter av kampen, brakk han nakken. Men på denne tiden var det ikke tillatt med innbyttere, hvilket innebar at Trautmann, med livet som innsats, gjennomførte de resterende 15 minuttene av kampen. Gerhard Skauge senior, som på den tiden var en habil keeper for Donn og Sørlandslaget, ble mektig imponert over Trautmanns prestasjon. Det ble derfor et naturlig valg å knytte Manchester City til sitt fotballhjerte.

Tippekampene som kom tidlig på 70-tallet revolusjonerte norsk tv og har stått for mye glede og frustrasjon for nordmenn i flere tiår. Det har naturlig nok hatt en stor innflytelse på oss og vår holdning til engelsk fotball. Den gangen var det ikke bare Liverpool og Man. Utd. som gjaldt, men også gamle storheter som Nottingham Forrest, Leeds, Ipswich, West Ham, Sheffield Wednesday og enda flere.

I min kameratgjeng ble interessen for engelsk fotball voksende til tross for begrenset tilgjengelighet på den tiden. Lørdager hadde vi samlingspunkt med kameratgjengen hvor vi så på tippekampen, leste aviser om engelsk fotball eller hørte overføringen av kampene på BBC på radioen.

Dette bildet av Bert Trautmann henger som en gigant plakat på veggen utenfor Etihad. Rundt hele stadion på veggene har City hengt opp bilder fra tidligere triumfer og helter.

Men utover dette fikk en i kameratgjengen annen hver uke tilsendt en VHS-kassett fra England med klipp fra forskjellige kampene som vi også samlet oss for å se på. Min interesse for engelsk fotball startet da jeg var i 12-13-årsalderen. Jeg ble oppdratt til å følge Man. City og det ble raskt en stor lidenskap for meg. Jeg lagde egne utklippsbøker hvor jeg satt inn klipp fra blader samt engelske og norske aviser om City på den tiden. Jeg var stadig innom Biblioteket og klippet ut reportasjer fra engelske aviser, eller innom Narvesen for å kjøpe Shoot eller Goal.

På 70-tallet og utover hadde Manchester City et fantastisk lag med spillere som bl.a. Colin Bell, Mike Summerbee, Francis Lee, Dennis Tueart, Joe Corrigan, Peter Barnes og Tommy Booth for å nevne noen.

Sønnen vår Daniel ble født i 1993, og han, som sin far og bestefar, hadde heller ikke noe annet valg enn å følge Manchester City. Årene som Man City-supporter har vært en følelsesmessig berg-og-dalbane. Det har blitt mange oppturer og mange nedturer, både for klubb og som supporter. I 1998 var City for første gang i klubbens historie degradert til nivå tre i England. A-laget hadde nådd bunnen, og klatringen tilbake var lang og smertefull.

Sammen med Daniel på Colin Bell-feltet på tribunen sist helg. Colin Bell er den eneste av de gamle City-spillerne som har et eget felt oppkalt etter seg.

I 2008 kom Sheikh Mansour inn i klubben, og det er klart at klubben har fått et enormt oppsving sportslig de siste årene. Hvem husker vel ikke den elleville avslutningen av 2011/2012 sesongen?

Ventetiden hadde vært lang, nærmere bestemt 44 år siden forrige ligatittel. Etter 93,20 minutter i den avsluttende kampen dukket Agüero opp og dunket ballen i mål slik at City slo QPR og tok tittelen rett foran byrival United.

Dette bildet er fra en av samlingene vi har hatt med Supporterklubben og de «gamle» legendene i klubben. Fra venstre Peter Barnes, Tommy Booth, meg og Daniel.

Det var dagen som endret alt. Dagen hvor vi endelig tok steget ut av storebror Manchester Uniteds skygge. Men kjærligheten og lidenskapen har ikke endret seg selv om vi omsider har begynt å få litt suksess igjen. Det å være en fotballsupporter kan sammenlignes med et ekteskap, man holder sammen i tykt og tynt, uansett.

I dag er det 1920 medlemmer av den skandinaviske supporterklubben. Hvis man ser på utviklingen de siste 10-15 årene, har det skjedd en stor økning, og antall medlemmer i dette tidsrommet er mer enn firedoblet siden år 2000. Supporterklubben gjør en strålende innsats for å legge forholdene til rette når vi skal se kamper. De er også gode til å arrangere tilstelninger hvor supporteren kan møte tidligere City-spillere.

Vi jobber hardt med at fadderbarnet mitt, August Topstad (nå sju år), skal bli City-supporter. Jeg har lovet ham tur på City-kamp hvis han holder med laget når han passerer ti år.

Sist helg var det legendene Tommy Booth som har 382 kamper for de lyseblå, og Peter Barnes som har 123 kamper for City og 22 landskamper for England, som vi fikk gleden av å møte. Her ble mange historier fortalt fra gamle dager. Peter Barnes, som var med i Englands tropp som møtte Norge i 1980, trakk bl.a. frem 2-1 tapet, og Bjørge Lilleliens kjente sitat «Your boys took a hell of a beating.»

Ian Cheesemann, som bl.a. er kjent for en lang fartstid i BBC hvor han har kommentert engelsk fotball, var også med under tilstelningen med supporterklubben. Han hadde fått med seg at vi var tre generasjoner City-fans fra Norge. Noe Cheesemann syntes var særdeles interessant og han valgte å lage en reportasje om oss hvor vi ble intervjuet på seansen på fredag, og på kampdagen, både før og etter kampen for våre kommentarer.

Se NRK-reportasje fra 1972 om far og sønn Skauge her

Vi satser på å komme over på City-kamp minimum en gang per år. Vi prøver også å få til en tur på nyåret til Manchester for å gå på kamp.

Sportslig City-hilsen fra Daniel og Gerhard Skauge