Kristiansand har huset en eksklusiv forening siden stiftamtmand Oluf Borch de Schouboe, konsul Gottlob Ferdinand Reinhardt, konsul Christian Marius Emil Mathiessen, stiftsoverretsassesor Olaus Michael Schmidt og oberstløytnant Johan Nathanael Holfeldt stiftet Klubselskabet Foreningen ti år etter Norge fikk sin grunnlov.
Nettverk og annen verk
Nå går den under navnet Klubben. Mange i Kristiansand har vært i selskap i den delen av Vestre Strandgate 8 som leies ut. Nedenunder er det forbeholdt medlemmer og inviterte. — Det er lenge siden Klubben var for eliten. Nå finnes alle typer mennesker her, sier leder av direksjonen Halvard Aglen, til daglig havnedirektør i Kristiansand. Blant dem som har nøkkel til det fasjonable klubbhuset i Kvadraturen, er ordføreren og andre politikere, advokater, forretningsmenn, journalister, lærere, ingeniører og kommunale topper.
De er alle menn.
Her finnes navn som ordfører Arvid Grundekjøn, Høyre-politiker og politi Odd Nordmo, tobakkasarving Asbjørn Fr. Asbjørnsen, prosjektleder Ole Petter Sunde, journalisten og Svein Versland (Fædrelandsvennen), skipsmegler Harald Arntsen, lufthavnsjef Thomas Langeland, direktør Tom Chr. Bredesen, markedsdirektør Anders Frode Marum og leder i Redningsselskapet Halvor Rismyhr.
- En selskapsklubb
Ordføreren er med i to klubber
Havnedirektøren og ordfører av representantskapet, advokat Øystein Krabberød, har satt seg i hver sin stol i første etasje på Klubben, den delen som ikke leies ut til andre. De serverer kaffe og utsøkt konfektkake fra Klubbens eget kjøkken. I rommet ved siden av sitter et par pensjonister og leser papiraviser. Biljardrommet er tomt denne formiddagen, men er ellers populært skal vi tro medlemmene vi har snakket med.Mennene kommer hit for hygge, adspredelse, gode middager, interessante foredrag og for å treffe venner.
Aglen og Krabberød forteller hva som skjer på medlemskveldene. De snakker om gåskemiddager, 17. mai-buffet, Kilden-aften, nyttårsball og foredrag. På de fasjonable middagene er det streng dresskode. Ingen slipper inn uten jakke og slips.
— På godt norsk er det en selskapsklubb. Formålet er adspredelse og hygge. Vi har ikke annet anliggende enn det. Det er ingen utadrettet virksomhet. Klubben er kun ment for mest mulig hygge, sier Øystein Krabberød.
Hemmelige lister
Det er rundt 600 medlemmer. Hvem alle er, får vi ikke vite. Medlemslistene er hemmelige. Fædrelandsvennen får heller ikke være med på en klubbkveld for å lage reportasje.
— Det handler om respekt for medlemmene våre. Det er en privat klubb, sier lederne.
Lederduoen understreker likevel flere ganger at de ikke driver med noe hemmelig. Grunnen til at listene ikke offentliggjøres, er at de vil unngå kommersielt press, hevder de. Listene ligger åpent for medlemmene i lokalene, i tillegg til at sekretær og kasserer har dem tilgjengelig elektronisk. Ingen får ta kopi.
— Vi er en relativt åpen klubb, sier Aglen. Med det mener han at alle kan bli medlemmer om de har rett kjønn og skaffer seg to faddere som kan gi en anbefaling. Fadderne må selv ha vært medlem i minst fem år. Så er ventelisten på cirka to år.
Prestisje
I Norge har lukkede nettverk blitt hyppig diskutert. Det Norske Selskap i Oslo har blitt kritisert for sin samling av mektige og rike menn, deriblant Kristiansands ordfører - - som også er med i Klubselskabet Foreningen. Fædrelandsvennen satte nylig fokus på Frimurerlosjens hemmelige ritualer og mulige lojalitetsbindinger.
Aglen, Krabberød og alle andre vi har snakket med understreker gjentatte ganger at de verken har ritualer, bindinger eller andre hemmeligheter.
Professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, er likevel skeptisk til lukkede nettverk.
— Det kan både gi en opplevelse av makt og av solidaritet. Jo vanskeligere det er å komme inn i et fellesskap, desto større er prestisjen ved å slippe inn, sier Hylland Eriksen.
Han mener uformelle bindinger kan oppstå i slike foreninger.
— Selvsagt. Fellesskapsfølelsen kan være sterk og skape moralske forpliktelser, sier han.
— Er det grunn til å være kritisk til denne typen foreninger?
— Tja, det ligger vel i sakens natur at offentligheten ikke får fullt innsyn i hva de driver med. På den annen side har folk til alle tider høstet fordeler av vennskap og uformell kontakt, og eksklusive grupper og nettverk har alltid eksistert, sier professoren.
Han sier det er typisk menn å danne lukkede selskap, men at kvinnene kommer etter.
— I vårt likestilte samfunn ser vi imidlertid at kvinner også er gode til å knytte uformelle forbindelser de kan tjene på i sin karriere, selv om de typisk gjør det på en annen måte enn menn.
Jobbfri sone
«Slik har det alltid vært», er begrunnelsen for at kvinner ikke kan være medlemmer i Klubben i Kristiansand.
— Men vi har ofte med oss damene våre, sier president i forstanderskapet, advokat Øystein Krabberød.
— De kan også få bruke lokalene sammen med sine venninner, legger han til.
Halvard Aglen sier at kvinner ofte har sine arenaer. Nettverk kun for kvinner finnes også.
— Og det er helt greit, sier Aglen.
Aglen og Krabberød sier at man ikke danner profesjonelle nettverk i Klubben. Det hevdes at Klubben er en jobbfri sone. De gir heller ikke hverandre fordeler, hevder de.
Halvard Aglen mener at nettverk dannes overalt der mennesker møtes.
— Det skjer i alle fora, men vi ønsker ikke at noen selger varer her, sier han.
De gjentar at det er hygge som preger Klubben, som det har vært i 190 år. Men det er ikke lenger bare for «fiffen».
— Men litt fornemt?
— Bygningen er fornem og staselig. Vi ser ingen grunn til å redusere på det, sier Krabberød.
— Det er et fristed for folk, sier Aglen.
— Ryktene sier at man får eget skap, der man kan oppbevare hva man vil, for eksempel brennevin, når man har vært medlem lenge nok. Er det noe i det?
— Nei. Der skjønner vi ikke hva du snakker om, sier begge lederne.
PS! I første versjon av denne saken kom vi i skade for å skrive at journalist Harald Berglihn i Dagens Næringsliv var medlem i Klubben. Det er ikke riktig. Berglihn har aldri vært medlem. Vi beklager feilen.