Om noen få dager er det 17. mai, og vi kan vi ta fram bunaden igjen.
De siste tredve årene har den lokale Husfliden lagt ned et stort arbeid i å lage nye bunadsvarianter basert på gamle folkedrakter som er blitt laget og brukt av kvinner i Vest-Agder opp gjennom tidene.Mange har skaffet seg de nye variantene som er kommet på løpende bånd siden stripestakken ble relansert av Vestagder Husflid i 1982. I mange tiår var den broderte varianten av Vest-Agder-bunaden nesten enerådende. Nå fins det totalt fire Vest-Agder-bunader å velge mellom. Det er den broderte, som fortsatt er mest utbredt, stripestakken, plisséstakken og 1810-bunaden.
I tillegg har vi fått mange muligheter for å variere stoffer, farger, mønstre, sjal, forklær og hodeplagg.
Dermed er mangfoldet blitt så mye større enn tidligere.
"Bunadspoliti"
Men uttrykket «bunadspoliti» lever fortsatt på folkemunne. Det skyldes at alle bunader etter 1947 måtte godkjennes av Statens bunadsnemnd.
I Vest-Agder raste det i mange år en «krig» om hvilke folkedrakter som skulle brukes som utgangspunkt for bunaden fra fylket. Det var så mange å velge mellom, og man var nødt til å gjøre et valg.
Så endte man opp med én: den broderte varianten, en bunad som trolig aldri har vært i faktisk bruk før man begynte å sy den på 1940-tallet. Før dette sydde folk sine bunader etter private mønstre, og snittet ble ganske forskjellig.
Klesmotene har skiftet mye opp gjennom hundreårene , inspirert fra utlandet, og tre av dagens Vest-Agder-bunader er gjenskapt over varianter fra perioden 1830-1870. Den fjerde bunaden, som ble lansert for få år siden, er en rekonstruert brudedrakt som ble brukt av ei jente i Laudal i 1810, laget i datidens empirestil. Dette er den eldste komplette drakten som fins i Vest-Agder.
Fortsatt jobber Vestagder Husflid med nye bunadsvarianter, og om en tid kan det komme en ny herrebunad.
Brudedrakt fra 1810
Den eldste bunaden er også den nyeste.
Kronprinsesse Mette-Marit hadde på seg 1810-drakten fra Vest-Agder både da hun besøkte Arendal i 2010 og Mandal i 2013.Den er kopi av brudedrakten som Marte Toresdatter Neset (1789-1834) hadde på seg da hun sto brud i Laudal i 1810. Den er laget i empirestil, der en smal, lang silhuett med høy livlinje var idealet.
Fra 1800 og framover er det flest bevarte drakter fra Mandalen, Audnedalen og Hægebostad, og det er draktene herfra som danner grunnlaget for dagens bunader i Vest-Agder.
Stakken og trøya, som Mette-Marit ikke har på seg her, er i glanset ulldamask, i kopi av 1700-talls damask. Snørelivet er i silke. Originalen var i lys blått, mens andre drakter har hatt liv i disse rosafargene.
Serken (skjorta) er i grov lin med litt broderi på høy krage og lange mansjetter. Kragen skal brettes ned.Stakkelinningen har bånd i silke, og stakkens nedre kant er sydd av fløyel med påsydde silkebånd.
Forkledet er kopi av et forkle som også ble brukt fra slutten av 1700-tallet. Det skal være like langt som stakken.
Før i tiden brukte kvinner alltid understakk, og jo flere jo kaldere det var. Understakken til 1810-bunaden er i brunt bomullsstoff med blomstertrykk. I halsen er det silkeskjerf.
Ulikt sølv hører til drakten. Men ni sølvmaljer og et kort snørebånd i sølv til snørelivet er fast. I halsen brukes halsknapp og hjertesprette eller sprode. Det brukes filigransknapper til mansjetter og små molteknapper til stakken. Alt er i oksidert sølv.
Drakten er håndsydd, og derfor kostbar, med en pris på ca. 85.000 kroner pluss sølv, fra 8.500 til 13.000 kroner.
Den vanligste
Når folk snakker om Vest-Agder-bunaden, er det oftest denne, med rynkestakk og brodert forkle, de tenker på.Dette er den første drakten som ble laget, og det skjedde ikke før på 1940-tallet.
Og som folkedrakt har denne bunaden antakelig ikke blitt brukt av kvinner i Vest-Agder i tidligere tider.
Bunaden ble konstruert og satt i produksjon etter krigen, med tanke på å være en bunad som alle og enhver kunne skaffe seg. Før dette sydde kvinner sine egne bunader etter private mønstre, og det var stor variasjon.
Rynkede skjørt (stakk) i ulike farger var utbredt på 1800-tallet, men det var det svarte rynkeskjørtet som ble valgt til fylkets bunad. Langs nedre kant er det påsydde bånd, og man kan i dag velge mellom tre ulike kombinasjonsmuligheter.
Kvinnene brukte også sjal i mange farger og med ulike broderier på 1800-tallet. Men også her ble svart utgave valgt for Vest-Agder-bunaden. Det vanligste i etterkrigstiden har vært å bruke store, ullbroderte sjal til denne bunadsvarianten, men i dag kombineres den oftere også med wienersjal i ulike farger. Alle de broderte sjalene er i sort ull med sorte frynser. Det er ulike broderier og størrelser å velge mellom. Noen er trekantete, andre er firkantete med en glede— og en sorgside.Trolig har ikke broderte forklær vært vanlige, men etter krigen ble det bestemt at det skulle lages forklær i svart ullstoff der fargerike mønster i ullgarn fra sjalene ble overført til forkleet. Mønsteret på disse bildene kalles Holum, men kommer opprinnelig fra Høye i Øyslebø. Sjalene har ofte fått navn etter eieren da sjalet ble registrert.
Snørelivet (vesten) kan være sort, rødt eller grønt, i enkelt ullstoff. Denne bunaden koster 38.000 kroner ferdigsydd, pluss sølv fra 8.500 til 19.000 kroner.
Hodeplagg
Midt på 1800-tallet var hodeplagget av stor betydning. Det viste om kvinner var gifte eller ugifte.I 2006 rekonstruerte Husfliden gamle hodeplagg, kalt valk, som fins i to utgaver, en for gifte (vase) og en annen for ugifte kvinner (rult). Her bruker modellen Karina Wathne vase med silketørkle. På alle registrerte modeller har vasen noe rødt på forsiden, ull— og bomullsstoffer og stoff med trykk om hverandre. Innslag av kattunstoff (trykt bomull), silkebånd, gullbånd, brokade og noe kniplinger er også funnet. Hodeplaggene hadde ofte blomstrete bomullsstoff på baksiden.
Med skip fra utlandet kom fine silketørklær til distriktet. Kvinnene likte å pynte seg med tørklærne - de knyttet dem rundt halsen eller rundt den fremste delen av valken på hodet.
Stripestakken
Stripestakken har vært svært utbredt i Vest-Agder, både til fest og til hverdags.Først i 1982 kom bunad med stripestakk i Vest-Agder. Striper var svært vanlig i kvinneskjørter på 1800-tallet, og ble hentet fram igjen av Vestagder Husflid.
På 1800-tallet har kvinner brukt det de har hatt av ull, og vevde striper til stoff. Oftest var bunnfargen sort eller blå. Stripene kunne være i sort, rødt, grønt, blått og fiolett. I starten var stripene brede, men etter 1830 ble de smalere. Stripestoffet var i kraftig ullstoff, med renning i lin eller bomull. Skjørtet hadde stor vidde, ofte med påsydd snor langs kanten nede. Alle skjørtene fra denne perioden hadde påsydd linning. De variantene som i dag selges fra Vestagder Husflid har alle sort bunnfarge.
Til fest brukte kvinner fine forklær. Til hverdags gikk de uten, eller med et enkelt forkle av strie, for ikke å skitne skjørtet til.Vår modell Hedda P. Simonsen har stripestakk med sort snøreliv i ulldamask,sort ullforkle og wienersjal.
Wienersjal er et ferdigkjøpt sjal, som fra gammelt av ble importert fra utlandet. I dag finnes de i et stort utvalg av farger.
Som vi ser på bildet har stakken høyt liv, den henger noen centimeter over livet i en vevd sele som er festet i stakken med knapper — en bak og to foran. I dag kan man velge mellom håndvevd eller maskinvevd sele.
Bak går stakken opp i en spiss der knappen sitter. Stakken er sid, men ikke sidere enn at man lett kan bevege seg i den.Understakken er i tykk bomull med røde og hvite striper, rynket i livet og har splitt i siden og knytebånd.
Snørelivet (vesten) er høyt skåret i ryggen, og ender opp i en klauv . Foran på snørelivet tres et snørebånd i sølv gjennom ti eller tolv sølvmaljer.
Skjorta er sydd i hvit lin eller bomull og har broderi i hvitsøms på skulder, mansjetter og krage. Det er to knapphull i mansjettene og i kragen, som festes mansjettknapper og halsknapp i sølv.
På hodet har Hedda rult med silketørkle. Rult ble brukt av ugifte kvinner, og er mindre pyntet enn vasen, som ble brukt av gifte.
Stripetsakken koster 32.000 kroner ferdigsydd og sølvet koster fra 8.500 til 19.000 kroner.
Plisséstakken
Å lage plisséstakk var tidkrevende og vanskelig.Den sorte plisséstakken har lange tradisjoner i Vest-Agder, og blir regnet som den gjeveste av bunadene, særlig fordi den er så komplisert å lage. Skjørtetypen ble først vanlig i kyststrøkene omkring 1650, og spredte seg deretter innover bygdene i tiårene etter. Skjørtet er slett foran og plissert bak og på sidene. For å oppnå plisseene ble stoffet lagt i små legg, og det ble trukket tråd gjennom stoffet som holdt det sammen som et trekkspill. Deretter ble stoffet farget og lå sammenpresset i minst ett år. Først da ble plisseen holdbar. I moderne tid er plisseen blitt laget på Sjølingstad Uldvarefabrik, som har 100-årsjubileum for produksjon av stoffet i år. Kvinner i Vest-Agder har laget plisséstakk hjemme i hundrevis av år, mens Vestagder Husflid startet med salg av den etter krigen, fra ca. 1950.
Nederst har stakken påsydd bånd både på retten og vrangen for å oppnå klokkeform.Modell Camilla Agre Mortensen har plisséstakk med sort snøreliv i ulldamask, sort trøye og forkle i lin.
Trøya (jakka) var en naturlig og selvsagt del av kvinnedrakten midt på 1800-tallet. Skulle man kle seg opp skikkelig, hadde man trøye på .
Trøya er i sort ullstoff, ulldamask eller klede. Ermene er rynket eller foldelagt på skuldrene. Ermene har brede mansjetter. Trøya følger fasongen til snørelivet og har en klauv bak. En klauv er etterligning av en stoffold, men er mindre og sys på bak i ryggen etterpå.
Når trøya er på, skal trøyeklauven ligge rett ovenfor klauven på snørelivet slik at begge er synlige. Foran lukkes trøya med ei sølvhekte langs den nedre kanten.Bunadene har gjerne en brodert løslomme (veske/pose) i sort ullstoff. Den er kantet med røde, sorte eller grønne bånd eller småmønstret bomullsstoff. Lomma hektes i stakkekanten med en lommekrok i sølv eller messing. Den skal henge på venstreside, halvveis under forkledet.
På hodet har modellen vase (for gifte) dekket med hodelin. Det ble brukt til høytider og når kvinnen skulle til kirke. Hvis kvinnene sørget, vendte de snippene bakover slik at de behengende nedover ryggen.
Plisséstakken koster 45.000 kroner ferdigsydd, og sølvet kommer på 8.500— 19.000 kroner.
Kilder: Vestagder Husflid og boka Fra folkedrakt til bunad i Vest-Agder
Her er kleskoden for 17.mai
Noen som har en eldre bunad?