I løpet av 10 år fra 2003 til 2013 hadde fylkesmannen i Vest-Agder behandlet 12 tilsynssaker eller klager mot legen. Det resulterte i at fylkeslegen sendte saken over til Statens helsetilsyn, for å vurdere om hun kunne fortsette som lege.

Helsetilsynet plukket ut 70 pasientjournaler innenfor ulike pasientgrupper, i tillegg til to konkrete pasientklager. Resultatet etter gjennomgangen var oppsiktsvekkende: tilsynet konkluderte med at 38 av de 72 pasientene ble behandlet uforsvarlig. Legen jobbet da som fastlege ved et legekontor i Kristiansand og hadde mellom 1000 og 1100 pasienter på lista de siste årene.

11 uker feil

I all kritikk mot legen har det vært gjennomgående at hun skriver for lite i journalene, at det ofte er uforståelig og gir veldig dårlig grunnlag for å finne ut både hva pasientene feiler og hva slags behandling de har fått.

En av feilene var da hun skrev i journalen at en gravid kvinne som hadde vært til konsultasjon, var gravid i uke 38. Statens helsetilsyn skriver at kvinnen var gravid i uke 27. Altså tok hun 11 uker feil.

Samtidig målte legen livmoren til å være på 38 cm, noe som er usedvanlig stort selv om hun hadde vært 38 uker på vei. Men kvinnen var altså 27 uker på vei, og da er 38 centimeter livstruende, eller sterk patologisk, som helsetilsynet skriver.

38 uforsvarlig behandlet

Av de 70 journalene og to konkrete pasientklager som ble gjennomgått, fastslår helsetilsynet at 38 pasienter ble behandlet uforsvarlig.

Ni pasienter med diabetes, seks gravide, ni med kols/astma blant annet små barn, sju pasienter med høyt blodtrykk og fem med lavt stoffskifte.

Pasienter har fått vanedannende medisiner uten at legen sjekket om de virket som de skulle. Kontroll og oppfølging, samt planer for behandling har vært svært mangelfulle, og i mange tilfeller i direkte strid med nasjonale retningslinjer og dermed brudd på helsepersonelloven.

Sviktet

«Vi finner at du har sviktet innenfor grunnleggende ferdigheter for en allmennlege», skriver helsetilsynet.

Hun har også mistet avtalen med Kristiansand kommune på bakgrunn av disse sakene, både som sykehjemslege og som legevaktslege. Hun mistet i tillegg fastlegeavtalen med kommunen, som lå til grunn for hennes engasjement ved legesenteret. Der måtte hun slutte fra 1. desember 2014. Representanter fra både kommunen, kolleger på legesenteret og fylkesmannen har ved en rekke anledninger over flere år forsøkt å veilede legen til å gjøre jobben bedre.

Lite korrigerbar

«På tross av dette har din praksis ikke endret seg vesentlig. Du fremstår derfor som lite korrigerbar», skriver helsetilsynet.

Helsetilsynet kan ta fra helsepersonell autorisasjonen, noe som gjør at de ikke kan jobbe lenger. I dette tilfellet har helsetilsynet valgt å bare begrense autorisasjonen.

Hun må bli ansatt i en underordnet stilling ved en offentlig helseinstitusjon, som skal informeres skriftlig om begrensningene. Hun må ha en veileder som skal rapportere etter 12 måneder, og et hvert brudd på kravene til forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp skal meldes inn. Hun får ikke drive som selvstendig lege lenger.

Kvinnen har anket avgjørelsen inn for Statens helsepersonell-nemd, som behandler den etter sommeren. Fædrelandsvennen har tilbudt henne å kommentere saken, men det ønsker hun ikke.

Sju har krevd erstatning

Norsk pasientskadeerstatning har mottatt krav om erstatning fra sju pasienter som har hatt fastlege ved det aktuelle legesenteret i Kristiansand.

— Vi registrerer ikke enkeltleger i sakene våre, så vi finner ikke ut om det er saker knyttet spesielt til denne legen. Men vi får sju treff på dette legesenter i Kristiansand. Det er vedtak i fire av sakene – tre avslag og ett medhold. De siste tre sakene er mottatt i 2015 og er under behandling, opplyser kommunikasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg i Norsk pasientskadeerstatning.

Det er usikkert når behandlingen av de siste tre sakene er ferdig. Dersom pasienter i helsevesenet er utsatt for feilbehandling, kan de søke om erstatning. 134 fastleger på Sørlandet ble innklaget for Norsk pasientskadeerstatning i perioden 2010-2013. ## Skal mye til

Det skal svært mye til før helsepersonell mister autorisasjonen. Da skal de være uegnet til å utføre yrket på en forsvarlig måte.

Rusproblemer, sinnslidelse eler grov mangel på kunnskaper kan være grunner til at autorisasjonen ryker.

— Det er flere forhold som kan komme inn, og det er alltid Statens Helsetilsyn som tar beslutningen. Men dette er svært sjeldne saker. Andre reaksjoner er langt mer vanlige, sier Elin Kristensen, jurist ved Fylkeslegen i Vest-Agder.

Selv om de ikke tar beslutningen om å inndra autorisasjonen, er det de som utreder saker der helsepersonell kan ha gjort alvorlige feil. Når det blir reaksjon, er det mer vanlig å gi advarsel og å suspendere helsepersonell fram til en beslutning er tatt.

I noen tilfeller kan de også bli pålagt å begrense sin virksomhet. Det kan være at de får underordnede stillinger eller ikke kan opptre som spesialist.