Godt nytt år, folkens! Denne helgen er det første søndag i advent, og første søndag i det nye kirkeåret. Det kjennes litt deilig å være i forkant, for en gangs skyld.
Advent er lilla. I kirken er lilla fargen for både forberedelse, forventning, bot og sorg — til bruk i advent, fastetid og ved begravelser. For meg er det den riktige fargen før jul, fordi den spenner vidt og favner mye. Forventningen til fellesskap, fest og glede. Forberedelsen til mysteriet at Gud faktisk valgte å bli menneske og fødes blant oss. Boten, eller angeren, når jeg kommer til kort i forhold til mine idealer og hvordan jeg ønsker å leve. Og sorgen, sammen med de mange jeg kjenner og ikke kjenner, som strever med julen av ulike grunner. Jeg går for lilla, så lenge jeg kan!
«Perfekt jul» het Den norske kirkes julekampanje i fjor. Jeg hadde ikke sansen, men forhåpentlig førte den til noen gode samtaler på buss, chat og kafé, i kantiner og rundt middagsbord, om hvordan den perfekte jul er. Og hvordan er den?
Selv om den er hvit og rød, er den for meg likevel lilla. Den tåler både julegleden, julesmerten og julesorgen. Den perfekte jul innebærer ikke at alt er på stell hele tiden, at alt er pent, koselig, vakkert, stemningsfullt — selv om julen kan være det også. Da er det nemlig altfor mange liv og erfaringer som må holdes utenfor. For ikke å snakke om den første julen, da Gud ble menneske - med et Jesusbarn i et godt brukt mattrau, i et lånt, shabby husvære, i en overfylt småby, i et okkupert land.
Den perfekte jul tar livet og troen på alvor. Med glede. Med lilla.
Den perfekte julen er inkluderende på en annen måte også. I det mangfoldige samfunnet vi er blitt, feirer noen jul, andre ikke. Og vi fyller den med ulikt innhold. Et livssynsåpent samfunn handler ikke om nøytralisering eller privatisering av tro, men ryddig og rettferdig tilrettelegging for både religiøse og sekulære uttrykk for tro og livssyn i det offentlige rom. Jeg har lest at noen er møkka lei religion. Jeg vil gjerne ha mer av det meste, så lenge det ikke går på akkord med grunnleggende verdier i samfunnet vårt. Både rundt jul og ellers.
Tidligere i høst ble det mye bråk rundt en skole som hadde en plakat med de ti bud hengende på veggen i et klasserom. Noen ville ha den ned, mange ville ha den opp igjen. I stedet for å fjerne den, ville jeg ønsket meg et klasseprosjekt hvor man laget og hang opp plakater for andre religioner og livssyn i tillegg, og synliggjorde mangfoldet.
Mange rundt meg tenker og tror annerledes enn meg. Julen må romme det også. Snart skal jeg som vanlig ha en flokk kristne og muslimske damer hjemme på vår årlige adventssamling. Vi lager pepperkake-moské og pepperkakekirke, leser Bibel og Koran og spiser grøt. Med lilla lys på bordet. Med latter og tårer i samtalen. Perfekt jul.