Storkommuner til beste for velferdsprofitørene?

Vi har liten tro på at det er ønsket om mer lokaldemokrati og bedre kommunale tjenester i offentlig regi som ligger bak regjeringens store interesse for kommunesammenslåing. Det er mer nærliggende å tenke at det dreier seg om å gjøre kommunene til markeder for private selskaper, som vil stå i kø for å overta tjenester i «robuste kommuner». Dette er nesten ikke tema i debatten. Et unntak erFagforbundets fylkesleder Liv-Else Kallhovd som berører slike spørsmål i sitt innlegg her i avisen 29. februar, for øvrig i tråd med de advarsler Fagforbundet sentralt har fremmet over lang tid.

Konkurranseutsette og privatisere offentlig sektor

I regjeringserklæringen fra Høyre/Frp heter det «at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet (…) Regjeringen vil effektivisere offentlig sektor og øke bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon». Regjeringens politikk er krystallklar: Den vil konkurranseutsette og privatisere offentlig sektor i størst mulig grad. Det nyeste i så måte er jernbanens sporskifte.

NHO Service representerer kommersielle og private selskaper som driver konkurranseutsatte offentlige velferdsoppgaver. Lederen, Petter Furulund, sa i april 2014 at det er «positivt at man lager større enheter, både når det gjelder innkjøp og drift av velferdstjenester. Det blir mer volum. Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester». Siden den gang har vi lært mer om hvordan kommersielle selskaper innenfor barnehager, sykehjem og privatskoler tjener store penger på å drifte offentlige velferdstjenester, bl.a. i boka «Velferdsprofitørene» (2015) av Linn Herning.

Tatt ut store fortjenester fra barnehagedrift

En økende andel barnehager drives av kommersielle selskaper som Norlandia, Espira, Læringsverkstedet og FUS/Trygge Barnehager. «Barnehagebaroner» og private oppkjøpsfond har i løpet av få år tatt ut store fortjenester fra barnehagedrift basert på offentlige tilskudd. Oslo har allerede praktisert anbudskonkurranser om barnehagedrift. Med større kommuner ligger alt til rette for å anbudsutsette de kommunale barnehagene, i tillegg til at Stortinget alt har vedtatt en tilskuddsordning som gir økonomiske insentiver til å privatisere eller konkurranseutsette de kommunale barnehagene.

Telemarksforskning dokumenterer i rapporten «Kostnadsforskjeller i barnehagesektoren» at den største endringen man oppnår ved å privatisere barnehager er å redusere bemanningen, lønnsnivået og pensjonene til de ansatte.

Når det gjelder kommersiell sykehjemsdrift finner vi aktører som Aleris, Attendo og Norlandia. Alle selskapene er registrert i skatteparadis. (Se tilsvar fra Aleris under, red.). Adecco var tidligere en stor aktør, men forsvant ut av sykehjemsdrift i 2011 etter at media avslørte sterkt kritikkverdige forhold ved Ammerudlunden sykehjem i Oslo. I 2011 avslørte Dagens Nyheter dårlig pasientsikkerhet, lav bemanning, få kompetente ansatte og lite mat på det kommersielt drevne Koppargården sykehjem utenfor Stockholm. Samtidig tok eierne ut millionbeløp i profitt fra morselskapet, selvsagt uten å betale skatt pga. overføringer til skatteparadis. Større kommuner i Norge, dobbelt så store som i Sverige hvis Jan Tore Sanner får sitt ønske om 100 storkommuner oppfylt, vil øke appetitten på profittdrevne tjenester over hele tjenestespekteret.

Lokaldemokratiet er svekket

Det danske eksempel bør også skremme: En spørrerunde viste at danske lokalpolitikere mente at «lokaldemokratiet er svekket, byråkratene har fått mer innflytelse over politikken» og det igjen reiser et krav om flere profesjonelle heldagspolitikere etter at antall kommuner i 2007 ble redusert fra 271 til 98. (ABC-nyheter 10.12.2013). På samme måte som appetitten på profittløsninger vil øke, vil iveren etter å legge ned «ulønnsomme» skoler tilta, slik vi har sett i Danmark med 400 nedlagte skoler etter reformen der. I Kristiansand har vi sett både iver etter å legge ned skoler og å ta i bruk OPS, altså privates inntreden i det offentlige, ved bygging av skoler.

EØS-avtalen legger press på offentlige tjenester, ved å kontrollere at offentlige virksomheter ikke skal ha konkurransefordeler i forhold til private aktører. Det nye renovasjonsanlegget på Dalane hadde av den grunn store oppstartsproblemer fordi de ikke fikk lov til å bruke overskuddskapasitet til å betjene næringsavfall. Skattekravet til Kilden for moms-kompensasjon er et annet eksempel. EØS-avtalen pålegger kommunene å legge alle prosjekter av en viss størrelse ut på anbud i hele EU-området. Jo større kommuner, jo mer attraktivt marked for store internasjonale selskaper.

Er våre politikere klar for hva som kan bli neste trekk fra kommunalministeren (etter at storkommunene er loset i havn), nemlig krav om konkurranseutsetting og privatisering av stadig flere kommunale tjenester?

NB; etter at ovenstående kronikk ble publisert, har vi mottatt følgende innlegg fra Aleris Omsorg Norge v/Geir Lægreid, direktør for omsorgstjenester:

Aleris skatter kun til Norge

Nok en gang publiseres uriktig informasjon om Aleris.

I Fædrelandsvennen 16. mars skriver Per Mathisen og Halvor Fjermeros at Aleris, som én av flere aktører innen kommersiell sykehjemsdrift, er registrert i skatteparadis. Dette er feil og noe Aleris utallige ganger har tilbakevist og dokumentert overfor en rekke redaksjoner, organisasjoner og politikere som har kommet med påstanden. Nok en gang dukker likevel feilaktig fakta opp på trykk i en seriøs avis. Aleris ønsker debatt rundt vår virksomhet velkommen. Men det er sterkt bekymringsfullt dersom redaksjoner og kronikkforfattere skal basere alvorlig kritikk mot enkeltaktører på feil faktagrunnlag, uten å ha gjort forsøk på få tak i korrekt informasjon. Debattinnlegg i aviser benyttes ofte videre i politisk debatt. Hvis aviser og debattskribenter systematisk sprer uriktig fakta over tid, kan det i verste fall bidra til at viktige politiske beslutninger blir tatt på feil grunnlag.

For ordens skyld: Aleris er siden 2010 eid av Investor AB, et svensk foretak med hundre års tradisjon og som er registrert på den svenske børsen. Alle Aleris' selskaper i Norge skatter til Norge. Selskapene i Sverige skatter til Sverige, og selskapene i Danmark skatter til Danmark. Det er heller ikke tatt ut utbytte siden etableringen. Dette er informasjon som er lett tilgjengelig på internett, i mediearkiver og i våre åpne regnskaper, dersom forfatterne av innlegget hadde gjort et forsøk på å undersøke fakta eller redaksjonen hadde ettergått informasjonen.

Vi håper dette er siste gang vi må tilbakevise feil fakta om Aleris' eierforhold i norske aviser.