— Dette er et historisk vedtak. Internasjonalt er det Norge nå gjør tilnærmet nybrottsarbeid. Det har vi all grunn til å være stolte over, sier forsvarsministeren.
Tidligere har kvinner som er kjent tjenestedyktige på sesjon og innkalt til førstegangstjeneste, hatt mulighet til å velge bort å tjenestegjøring. Det vil ikke lenger være mulig.
Ikke prosentmål
Søreide mener allmenn verneplikt gjør det lettere å velge blant de mest motiverte og best egnede for førstegangstjeneste i Forsvaret.
— Av dem vi kaller inn, blir det en bedre blanding av kvinner og menn, sier Søreide til NTB.
— Etter at sesjon del to ble obligatorisk for kvinner har flere funnet Forsvaret interessant som arbeidsplass og karrierevei. Det håper jeg vi vil se enda mer av framover, tilføyer hun.
Tidligere har det vært et uttrykt ønske om en viss kvinneandel i Forsvaret, for eksempel 15 eller 20 prosent, men det går politikerne nå bort ifra.
— Vi har valgt å tenke litt nytt rundt dette. Vi har brukt prosentmål i mange år, men de har vi ikke nådd. Nå konsentrerer vi oss i stedet om hva det er som gjør at kvinner søker seg til Forsvaret. Det å ha en meningsfull tjeneste er det mest rekrutterende, både for gutter og jenter, sier forsvarsministeren.
Utreder
I dag er om lag 1.000 kvinner og 7.000 menn inne til førstegangstjeneste. Andelen vernepliktige er selvsagt langt høyere, rundt 60.000 totalt per årskull. Utad kan det framstå som noe tilfeldig hvem som må avtjene førstegangstjenesten og hvem som får slippe.
— Vi er heldigvis i den situasjonen at det er veldig attraktivt å få komme inn og avtjene førstegangstjenesten. Det vi oftere opplever er at ungdom som gjerne vil inn, ikke får plass, sier Søreide. Hun viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på alle sider ved vernepliktsordningen, både de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige.
Innføring av verneplikt for kvinner ble vedtatt av Stortinget i juni 2013, og Forsvarsdepartementet har i vår hatt forslag til nødvendige endringer ute på høring.
For å innføre allmenn verneplikt må nødvendige endringer gjøres både i vernepliktsloven og heimevernsloven, men tirsdag ble altså siste skritt tatt av nasjonalforsamlingen.
Les også: