— Vaksiner er noe av det beste mennesket har utviklet!Det sier Bjarne Bjorvatn, pensjonert professor i infeksjonsmedisin. Han er nominert til Sørlandets litteraturpris for boka Vaksiner - en forbannet velsignelse. Om han vinner, får vi vite 23. april. Boka hans er bare solgt i 200 eksemplarer, men det han skriver om, redder årlig livet til åtte millioner mennesker. At Bjorvatn kunne nomineres, skyldes at han trådte sine barnesko på Birkeland.
— "Forbannelsene" er bivirkningene, mens "velsignelsene" er en betydelig forbedret folkehelse, oppsummerer han.
— I boka forsøker jeg å balansere forbannelsene mot velsignelsene og gi en vitenskapsbasert, men popularisert, oppdatert framstilling av vaksinenes virkninger og bivirkninger, sier 79-åringen som er pensjonert professor i infeksjonsmedisin.
Bjarne Bjorvatn
- Folk blir skremt
Bjorvatn er opptatt av at folk ikke må la seg styre av myter uten rot i virkeligheten. Det mener han ofte skjer i saker som angår frykt for liv og død, og at det har ført til at miljøer i Vesten unnlater å vaksinere barna sine. I Norge blir rundt 94 prosent av alle spedbarn vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste, meslinger og polio. Men seks prosent av norske barn blir det ikke.
Jeg er forskrekket over hvor mye useriøst med kvasi-vitenskapelig innfallsvinkel som serveres i mediene.
— Jeg er forskrekket over hvor mye useriøst med kvasi-vitenskapelig innfallsvinkel som serveres i mediene, sier han.- Man ser ikke skogen for bare trær og overdriver forbannelsene ved vaksinene i stedet for å se på de enorme velsignelsene som vaksiner gir for verdens befolkning. I U-land ber folk på sine knær om vaksiner, mens noen foreldre i Vesten altså lar være å vaksinere sine barn, sier Bjorvatn.
Han nevner meslinger som et typisk eksempel på vaksinemotstanden som er vokst fram i Vesten. Meslinger kan ha alvorlige følger for små barn.
Advarsel fra Obama
— I Tyskland, Frankrike og USA er anti-vaksine-lobbyene mektige og narrer folk til å la være å vaksinere barna sine. Da vil det være grupper som ikke er vaksinert, og det skal lite til før folk blir smittet i utlandet og tar med seg sykdommen hjem. Dette har vært et så stort problem i USA at president Obama har bedt folk ta det alvorlig og vaksinere barna sine, forteller Bjorvatn.
Han mener foreldre ikke bør ha rett til å nekte å vaksinere sine barn.
— Alle barn har rett til å bli beskyttet mot unødvendige og potensielt farlige sykdommer. Verken foreldre eller andre burde ha rett til å påføre sine barn den risikoen som slike sykdommer innebærer, sier han, og sammenlikner vaksiner med bruken av sikkerhetsseler:- Gode foreldre unnlater ikke å feste sine barn med sikkerhetsseler selv om de i svært sjeldne tilfeller kan påføre barnet skader, sier Bjorvatn.
Bjarne Bjorvatn
Han forteller at for mange av de vaksinene som er blitt lansert i menneskehetens historie, er det blitt hevdet at de har dødelige virkninger.
— Som i ettertid ikke har latt seg bevise, sier han.
Alle barn har rett til beskyttelse mot unødvendige og potensielt farlige sykdommer.
Han mener det er noe stort tull å hevde at spedbarns immunforsvar ikke takler å bli påført antigener mot sykdom gjennom vaksiner.— Barna svømmer i mikrober! Vaksiner gjør ikke annet enn å utnytte kroppens immunforsvar uten at personen selv trenger å bli syk for å oppnå motstandsdyktighet, sier Bjorvatn.
— Når en klikker seg inn på nettet og ser hva som står skrevet om vaksiner, kan en bli mørkredd, sier han hoderystende.Der finner han påstander om at vaksiner kan gi både autisme og kronisk tarmsykdom.
— Legen som hevdet i medisinske tidsskrifter at det var en sammenheng mellom autisme og vaksinasjon, hadde brukt falsk dokumentasjon og har mistet lisensen. Men selv om denne påstanden er blitt motbevist gang på gang, så tror folk fortsatt på det, sier professoren oppgitt.
Bjarne Bjorvatn
- Uvitenskapelig
Likedan mener han det ikke fins belegg for å hevde at vaksiner mot hjernehinnebetennelse har påført barn sykdom.
— Inntil man vet hva en tilstand kommer av, kan man ikke hevde at det er noen sammenheng, sier Bjorvatn, som mener alle påstander må bevises vitenskapelig før man kan si at de er riktige.
Når en klikker seg inn på nettet og ser hva som står skrevet om vaksiner, kan en bli mørkredd.
Han medgir imidlertid at det utvilsomt var en sammenheng mellom økt forekomst av narkolepsi hos norske barn etter at de hadde fått vaksine mot svineinfluensa i 2009. Det kommer i kategorien «forbannelse».
— Narkolepsi forekom kun der en spesiell type av vaksinen ble brukt. Den er tatt ut av markedet, og vil aldri bli brukt igjen. Dessuten dreide dette seg om et fullstendig uventet samspill mellom genetiske forhold hos barna og den spesielle vaksinen. Dette var så sjeldent at man ikke hadde oppdaget det på forhånd, og under det tidspresset de som skulle si ja eller nei til massevaksinering var i, var dette noe bare de etterpåkloke kunne ha forutsett, sier Bjorvatn, og legger til at influensavirus i seg selv øker sannsynligheten for å utvikle narkolepsi.
Rådgiver for WHO
Bjorvatn vokste opp i Birkenes, tok legeutdanning i Sverige og jobbet først i USA og deretter flere år i Etiopia, hvor han forsket på leprabasillen (spedalskhet). Han sier han regner med at han ble smittet den gangen, men han ble aldri syk. Det fins ingen god vaksine mot den fæle sykdommen, som er gripende beskrevet i bestselgerboka Øya av Victoria Hislop.I 1975 kom Bjorvatn til Vest-Agder sentralsykehus i Kristiansand (nå Sørlandet sykehus), der han bygde opp mikrobiologisk avdeling. I 1985 ble han Nordens første professor i internasjonal helse og etablerte Centre for International Health (CIH) på Universitetet i Bergen. De siste 16 årene har han vært konsulent for verdens helseorganisasjon WHO.
— Jeg kunne ikke gå i graven uten å formidle videre noe av det jeg har lært, smiler Bjorvatn om den tjukke boka på 430 sider nesten uten bilder. Og det er mange flere enn de 200 som har kjøpt boka, som kjenner innholdet, for Bjorvatn har fartet land og strand rundt som foredragsholder om et tema som blir stadig mer aktuelt.
Bjarne Bjorvatn
"Inntil 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok flest liv i krig. Vaksiner har reddet flere liv og hindret mer alvorlig sykdom enn noen andre medisinske fremskritt, og vaksinasjon er trolig det mest kostnadseffektive medisinske redskap som fins", skriver Bjorvatn i forordet til boka si. Der forteller han at vaksiner årlig sparer åtte millioner menneskeliv.
Vaksiner har reddet flere liv og hindret mer alvorlig sykdom enn noen andre medisinske fremskritt.
Forebygging av farlig sykdom ved å påføre mennesker smitte fra farlige sykdommer har en tretusenårig lang tradisjon. Den første vaksinen ble laget mot sykdommen kopper i Europa i 1796, ved å sprøyte puss fra kukopper inn i kroppen til et menneske. Ordet vaksine kommer av vaccina, som betyr kukopper.
I fjor var det viruset ebola som skremte verden. Nå er det zika-viruset. Sistnevnte fins det ikke vaksine for, mens en vaksine mot ebola er under utvikling.
— Til nå har zika vært oppfattet som en mild infeksjon i Afrika og på noen øyer i Stillehavet, og ikke noe som en har behøvd å bruke milliarder av forskningsmidler på. Men nå, med sannsynlige fosterskader i stort omfang i Brasil og Mellom-Amerika, vil nok en rekke av de store legemiddelfirmaene sette inn ressurser på å se om de kan lage en. Men det vil ta flere år før en sånn vaksine er ferdig utprøvd, sier han.Mennesket er omgitt av hundretusener av bakterier og virus, og de færreste er farlige for oss. Bare noen av dem er så skadelige at vi har utviklet legemidler mot dem.
Bjorvatn forklarer at i områder der zika-viruset vanligvis forekommer, blir befolkningen immun mot viruset etter å ha blitt smittet som barn. Følgelig var det ikke fare for fosterskader. Men fordi zika-viruset nylig kom til Brasil og Mellom-Amerika, der gravide kvinner ikke tidligere var blitt utsatt for zika-smitte og følgelig ikke har utviklet immunitet, kan viruset nå påføre fostrene deres store hjerneskader. Derfor har epidemien eksplodert.
Dyrt å utvikle medisiner
Bjorvatn mener verdens mennesker er avhengige av legemiddelindustrien.
— Få nasjonale laboratorier har råd til å lage vaksiner for egen regning, så verden er avhengig av at legemiddelfirmaene gjør det. De er naturligvis avhengige av å tjene penger på å ha investert milliarder i utvikling av nye vaksiner, så det er svært unyansert når noen gir dem rollen som "the bad guys", legger Bjorvatn til.- Det er en fryktelig konkurranse i forskningen på legemidler, og om noen skjuler data om bivirkninger, vil de raskt ble skandalisert av konkurrentene og miste troverdighet hos myndighetene som skal godkjenne vaksinene deres. Vi er helt avhengige av å ha store firmaer som tar byrden med å utvikle og prøve ut nye medikamenter, sier Bjorvatn.