En ofte brukt vittighet om gjennomsnittsberegninger er: «Jeg har den ene foten i isvann og den andre i kokende vann. I gjennomsnitt er det lunkent. »

Fullt så dramatisk er det ikke med fremstillingen av formuesskatten i Regjeringens skatteforslag for 2015. Men den slekter på vittigheten.

I skatteforslaget for 2015 er virkningen av kuttet i formuesskatten fremstilt som en gjennomsnittlig skattelettelse på 1000 kroner. Dette gjennomsnittet er regnet for " alle personer over 17 år". Med andre ord er det ganske "lunkent".

I isvannet

4,2 millioner personer over 17 år inngår i gjennomsnittet som får en tusenlapp i lavere formuesskatt. Den som leser teksten ved siden av Jensens tabell vil se at 86 prosent av disse ikke betaler denne skatten.

Med andre ord er det 3,6 millioner skattytere over 17 år som ikke ser noe til den "gjennomsnittlige" 1000-lappen lettelse i formuesskatten. De har ingen formuesskatt de kan få lettelse i.

I kokende vann

Dermed er det de gjenværende 588.000 skattyterne som kan dele kuttet på netto 4,1 milliarder kroner i formuesskatten. Det blir i gjennomsnitt rundt 7000 kroner på hver, regnet med disse tallene.

Teksten lenger bak i Jensens budsjett har et enda høyere tall enn dette, men her er blant annet skjerpelsen i formuesskatten på bolig nummer tre ikke regnet med.

Kutt for hver tredje pensjonist

Finansdepartementets store tabeller gir inntrykk av at alderspensjonistene i gjennomsnitt får mye større kutt i formuesskatten enn gjennomsnittet for alle skatteytere. Departementet har regnet sine gjennomsnitt over alle skatteytere som får og over alle alderspensjonister.

Regnet over dem som faktisk får lettelse er regnestykket helt annerledes: Fordelingen mellom pensjonistene og resten av skattyterne blir motsatt.

Hver tredje alderspensjonist betaler formuesskatt i år, og dette tilsvarer 275.000 personer. De får netto knapt 1,5 milliarder kroner i lettelse i formuesskatten, og regnet pr. pensjonist blir dette rundt 5300 kroner.

Blant resten av skattyterne er det bare rundt én av 10 som betaler formuesskatt. De som betaler formuesskatt i denne eksklusive restgruppen får i gjennomsnitt rundt 8700 kroner i lettelse i formuesskatten neste år.

Stadig færre betaler

Antallet personer som betaler formuesskatt vil falle med 100.000 neste år med Regjeringens forslag. Den foreslår å heve bunnfradraget fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner for enslige, og til det dobbelte for ektepar.

Hvis 2015-forslaget går gjennom, vil bare 12 prosent av alle personer over 17 år betale formuesskatt. Det tilsvarer rundt 500.000 personer.

Helt siden de rødgrønnes første budsjett i 2006 er bunnfradraget i formuesskatten hevet kraftig. I 2005 betalte 1,2 millioner personer formuesskatt. Antallet er med andre ord redusert med 60 prosent.

Les også:

Vil investere mer med lavere skatt

— NHO er opptatt av det som skjer i bedriftene. At noen pensjonister vil bruke lettelsen i formuesskatten annerledes, får nå så være.

NHO-president Tore Ulstein lar seg ikke rikke av at mye av det foreslåtte kuttet i formuesskatten går til alderspensjonister. Aftenposten skrev onsdag at godt over en tredjedel av lettelsen i 2015 går til dem.

I 2012 var tre av fem som betalte formuesskatt over 60 år. Pensjonert økonomiprofessor Terje R. Hansen mente det ikke ble mye nyskaping i bedriftene av å gi skattelettelser til eldre.

Les også:

Ulstein vil beholde mer penger i bedriftene.

— Bedriftene må betale ekstra utbytte å betale formuesskatten. Slipper eierne å betale formuesskatt, vil mange av dem la mer av pengene bli værende i bedriftene. Dette er penger som vil bli brukt til utvikling og nyskaping.

- Hvor utbredt er det at formuesskatten tvinger eierne til å ta ekstra utbytte?

— Veldig mange må gjøre dette, og arbeidsplassene blir dermed noe mer usikre. Jeg ser hvordan det er i min egen bedrift i den maritime sektoren. Får vi beholde mer i bedriften, kan vi investere mer.

Ulstein ser seg rundt på Vestlandet.

— I vår region på Sunnmøre er det mange slike bedrifter, og etter det jeg hører er formuesskatten en belastning, sier han.

Investeringer i bedriftene viser troen på fremtiden, og er noe alle liker.

— Jeg mener det er en sammenheng mellom formuesskatt og investeringer. Mer kapital vil sannsynligvis føre til at bedriftene gjør mer på utvikling og innovasjon.

- Kan du på vegne av medlemmene i NHO love høyere investeringer ved lavere formuesskatt?

— Jeg kan ikke love noe som helst. Styrene i bedriftene bestemmer. Jeg sier at vi kan utvikle bedriften videre hvis formuesskatten blir lavere. Da baserer jeg meg på erfaringer fra møter med kolleger og slik vi tenker i vår egen bedrift.

Les også: