Debatten bar preg av en Chihuahua-utstilling med et lite dryss av MMA. Hva har skjedd i USA siden Kennedy familien styrte?
Jeg husker å ha lest om en tid da verdensproblemene virket mer løsbare og Kennedy-brødrene ga oss mer håp. Sant nok så kan man kanskje se på mitt syn som naivt, idealistisk og optimistisk, men det var og er ikke bare meg som deler dette synet. Mange av de andre tilhengerne av John og Robert Kennedy på den tiden delte min idealisme og mitt syn.
Hans glødende idealisme
En av Kennedys viktigste taleskriver og rådgivere, Sorensen, kjente JFK godt. Han innrømmet at hans sjef var en pragmatiker, men han la også til at. «JFK bar sterkt preg av idealisme og optimisme i tillegg». Ved andre anledninger refererte Sorensen til JFK som det unike «merkevare av energisk idealisme og sunn fornuft og henviste til hans glødende idealisme», og etableringen av hans mest idealistiske program, Fredskorpset. Tirsdagens debatt bar preg av alt annet enn det JFK frontet, hadde bygget opp og stod for.JFK berørte ungdommelig idealisme og empati for de fattige, hvite barna, meksikansk-amerikanske innvandrere, og han løftet kampen om diskriminering av de mørke. Slik var han med på å røre en nasjon og fremstå som et folkelig medmenneske. Ett godt eksempel på dette ser vi i hans tale om Martin Luther King juniors død. Aldri før hadde den mørke befolkningen i USA omfavnet en hvit politiker så lidenskapelig og helt som de gjorde med JFK. Den enorme strømmen av menn, kvinner og barn i alle farger, former og størrelser som i hans begravelse beveget seg sakte i tog i gatene fra New York til Washington DC, symboliserte hvor sterkt han hadde berørt befolkningen.
Forsto bruken av makt
Samtidig var han en tøff og erfaren politiker som forsto bruken av makt og regjering og dette signaliserte han til omverdenen. Det som var beundringsverdig av de tre Kennedy-brødrene var at de hadde riktig balanse og kombinasjon av idealisme og realisme. Brødrene unngikk også fellen av å være stive ideologer, en nødvendighet blant politikere som ønsker å utøve politisk klokskap.
Skulle tro at to så viktige kandidater til presidentrollen i USA hadde bedre rådgivere som kunne grave i historien og styre debatten i en litt mer stilfull og verdig retning, slik som deres forgjengere gjorde. I følge The Washington post ble Clinton målt i hennes angrep. Trump ble karakterisert som livlig, udisiplinert og aggressiv. Han avbrøt regelmessig Clinton og programleder Lester Holt, og hevet stemmen. Virkelig to presidentkandidater verdig. Det minnet meg mer om en episode av Jerry Springer enn en presidentdebatt.
Dette var den første av tre debatter mellom Clinton og Trump. De to andre er 9. oktober i St. Louis og 19 .oktober i Las Vegas. La oss håpe at debattene i fremtiden tar en ny vending og gjør de søvnløse timene verdt å stå opp for.