Her er mødre og lam fra Søgne videregående skole ute i fritt rom i Søgne. Foto: Tormod Flem Vegge
Ingeborg Folkestad forteller at alle sauer har sin egen personlighet. Denne lille tassen er av den litt modige sorten, og liker tydeligvis oppmerksomhet fra journalister. Foto: Tormod Flem Vegge
Selv om lammene er relativt nyfødte, spinkle og små, kan de løpe fort. Dermed har de evne til å komme seg unna rovdyr. Foto: Tormod Flem Vegge

— «50016» er et værlam, en hann, mens «50035» er et saulam, en hunn, sier Ingeborg Folkestad og viser fram to spinkle lam med nummerlapper festet til ørene.

— Noen av elevene kaller «50016» «Gullet», men for oss andre er nummeret navnet, forklarer hun.

Dette er "fødestua" på Søgne videregående skole. Så langt i år er det født over 40 lam her, og det ventes flere. Foto: Tormod Flem Vegge

Vi er på «fødestua» på Søgne videregående skole. Her har det de siste ukene vært både dramatiske øyeblikk og øyeblikk fylt av glede.

Folkestad er lærer og ansvarlig for husdyrene på Søgne videregående skole, der det blant annet undervises om landbruk og husdyrhold.

Nå er hun opptatt av at alle de nyfødte lammene, samt mødrene, skal ha det best mulig.

Historien til de to

Så langt i år har det blitt født over 40 lam på skolen. Fødslene startet rundt 12. april. De to lammene, «50016» og «50035», fikk begge en tøff start på livet.

«50016» er rundt ei uke gammel. Han var ute på beite med sin egen mor og tre søsken, da kulda nesten tok knekken på ham en kjølig kveld.

"50016" og "50035" lever nå gode liv hos fostermoren sin. Begge fikk en tøff start på livet, og er spinklere og svakere enn de andre lammene på "fødestua". Foto: Tormod Flem Vegge

— Noen elever på skolen skulle gi de fire lammene melk, da de oppdaget at «50016 var borte». De lette etter «50016» og fant ham til slutt i en veldig skral tilstand. Hvis elevene ikke hadde oppdaget at han hadde problemer den kvelden, kunne han ha strøket med, forteller Folkestad.

Her gir Ingeborg Folkestad "10022" ekstra næring. "10022" mistet tre lam i en hard fødsel, og har ennå ikke kommet seg helt etter hendelsen. Hun har nå overtatt ansvaret for lammene "50016" og "50035". Foto: Tormod Flem Vegge

Når det gjelder «50035», var hun minst av fire lam og evnet ikke å drikke melk fra moren. Dermed ble hun fanget opp av skolens hjelpeapparat.

Fostermor lurt

De to lammene har nå fått en fostermor, «10022». Moren har vært igjennom en dramatisk fødsel, der tre lam døde.

— Hun fikk tre veldig store lam. Fødselen var vanskelig og lang. Alle lammene døde under fødselen, på grunn av den store påkjenningen, forteller læreren.

Moren fikk imidlertid ikke særlig god tid til å reflektere over tragedien.

Like etter den mislykkede fødselen, ble nemlig «50016» og «50035» hentet og lagt hos henne. Dermed ble hun offisielt fostermor for de to.

Selv om lammene er relativt nyfødte, spinkle og små, kan de løpe fort. Dermed har de evne til å komme seg unna rovdyr. Foto: Tormod Flem Vegge

— Hun er lurt til å tro at lammene er hennes egne. Hvis hun hadde oppdaget fremmede lam, hadde hun stanget dem bort. Men disse to passer hun godt på, sier Folkestad.

Dermed er tre dramatiske skjebner i ferd med å formes til en lykkelig historie, og den kommende uka er de tre sterke nok til å slippes ut på beite.

Et kort liv

Sauene på Søgne videregående skole har stort sett nokså korte liv.

— Vi må passe på at vi ikke blir altfor glade i dem. De skal jo slaktes en dag, understreker Folkestad, som påpeker at sauer har sin egen personlighet.

— Alle sauer er søte - og de er ikke dumme. Alt sauene gjør har en hensikt, fortsetter hun.

Ingeborg Folkestad forteller at alle sauer har sin egen personlighet. Denne lille tassen er av den litt modige sorten, og liker tydeligvis oppmerksomhet fra journalister. Foto: Tormod Flem Vegge

— Hvordan er personlighetene deres?

— Noen utmerker seg for eksempel ved at de er spesielt tillitsfulle, mens andre kan bli sjefete.

De aller heldigste og beste avlssauene, kan i beste fall leve i fem-seks år. De andre sauene har i snitt et liv på mellom fem og seks måneder, før de blir sendt til slakteriet og ender opp som fårikål.

— De har et kort, men godt liv, påpeker Folkestad.