Laurent Binet har skrevet en roman om Roland Barthes & co — og det er blitt en fest av en roman!
25. februar 1980 ble litteraturteoretiker og forfatter Roland Barthes påkjørt av en renseribil på gaten i Paris. En måned senere døde han av skadene. Fra denne hendelsen spinner Binet en krimroman satt til fransk akademia i 1980. For var Barthes død egentlig en ulykke?Kommissær Jacques Bayard blir satt på saken, og i sin søken etter drapskvinnen (eller drapsmannen, hvem vet?) treffer han på Foucault, Cixous, Derrida og resten av gjengen med franske litterater og språkfilosofer. Det hele er en meget festlig affære.
Språkets syvende funksjon er vittig, sprø, intelligent og full av humanistiske referanser. Spesielt morsomt er tvekampene i den hemmelige klubben Logos Club ,en klubb helt i sofistenes — og Barthes - ånd. Her konkurreres det i hvem som er best i retorikk, og det er går ikke fredelig for seg. Dersom man i Logos Club utfordrer en med høyere rang og taper, får utfordreren kuttet av seg et fingerledd. Språk er ikke bare bare, språk er (ofte) i aller høyeste grad makt - og hånd i hånd med makt går volden. Dette er bare noe av det romanen tematiserer.Dog, til tross for mord og blod, skal man ikke henge seg opp i beskrivelsen krimroman. Det er lite som minner om den trause påskekrimmen. Man skal ikke lese lenge i Språkets syvende funksjon før man forstår at dette er en roman utenom det vanlige.
Et forsøk på en roman om de store språkfilosofene kunne lett blitt pretensiøs og til og med direkte teit under en annen forfatter, men Binet skriver med stor kunnskap og vidde. Han er frekk og ikke redd for å gjøre narr av de eldste. Han gir aldri inntrykk av å bli sliten, romanen oser av vitalitet.
Språkets syvende funksjon er ikke en oppvisning i makt, men i skrivekunst. Det er langt mellom romaner av et slikt kaliber. Om romaner var sosiale sammenkomster med det nylig avdøde Umberto Eco kalte 'overflødige', mennesker som (bare) eksisterer i romaner, ville Språkets syvende funksjon vært festen man aldri vil hjem fra!