KRISTIANSAND: — Det er nok en av de mest spesielle sakene jeg har vært med på, spesielt siden det var barn inni bildet. Det er en sak jeg stadig blir minnet på, sier Hansen til Fædrelandsvennen.
I boken beskriver han en rekonstruksjon der Jan Helge Andersen forteller om hva som skjedde da de to jentene blir drept. Her kommer det blant annet fram hvordan jentene ble drept.
— Dette er en del av det som skjedde, og jeg har ikke skrevet noe annet enn det som står i dommen. Det er også mange detaljer som ikke er med i boken, sier Asbjørn Hansen.
Han har også latt Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie Sørstrønen, få lese kapittelet.
Presset
Asbjørn Hansen var drapsetterforsker i Kripos fram til i fjor. Han kom til Baneheia etter å ha ledet etterforskningen i Orderudsaken. Før det hadde han etterforsket drapet på Trude Espås i Geiranger, den eneste drapssaken han har jobbet med som ikke er oppklart.
Han opplevde at hele Kristiansand dirret i mai 2000.— Jeg hadde en uoppklart drapssak bak meg, det var ikke tatt ut tiltale i Orderudsaken og i Baneheia hadde vi ikke fått gjennombrudd. Jeg begynte å vurdere om jeg skulle finne noe annet å drive med, sier Hansen.
Men allerede i juni snakket de med en tipser som fortalte at to gutter som hadde Baneheia som tumleplass, hadde begynt å oppføre seg rart. De lekte krig med leketøysvåpen og kamuflasjeutstyr.
Alibiet til de to, Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen, var at de hadde vært hjemme hos hverandre drapskvelden. Men alibiet begynte å slå sprekker. I boken forteller Asbjørn Hansen at kriminalsjef Arne Pedersen ville pågripe dem sommeren 2000. Selv ville han vente på de tekniske undersøkelsene.
— Vi hadde heftige diskusjoner blant etterforskerne om dette, det er det ikke tvil om. Men vi fikk på en måte rett begge to.
Krevende
Siden begge foreldreparene i Baneheiasaken var skilt og gift på nytt, var det åtte personer som hadde rett på informasjon i saken. Hansen beskriver det som noe av det mest krevende ved saken.
— Kontakt med pårørende er et eget studium. Det nytter ikke å si at slik og slik skal du opptre, for mennesker er så forskjellige. Ada Sofie Austegard ønsket å få vite absolutt alle detaljer. Hun slo seg heller ikke til ro med en pårørendekontakt, så til slutt var det jeg selv som hadde kontakt med henne, sier Asbjørn Hansen.
Han er i dag blant Ada Sofie Austegards venner, og sitter i styret for Stine Sofies Stiftelse.
— Vi aksepterte hverandre raskt. Jeg har fått veldig stor respekt for henne.
Sterkt inntrykk
Det er likevel rekonstruksjonen som er Asbjørn Hansens sterkeste minne fra etterforskningen. Her ble forbrytelsen iscenesatt på nytt.
Siden Jan Helge Andersen var den eneste som tilstod, var det kun rekonstruksjon med ham. En politimann spilte Jan Helge Andersen og to kvinnelige politibetjenter skulle være de to jentene.En sølvgrå leketøyskniv av gummi skulle være drapsvåpenet.
— I jobben min har du ikke så mye direkte kontakt med de siktede og vitnene. Men rekonstruksjonen holder jeg selv, så det har gjort et sterkt inntrykk.
— Har dere diskutert hvor mange detaljer dere skulle ta med?
— Vi har diskutert det mye, men har kommet til at det var slik det var. Og alle detaljene er heller ikke tatt med.
Har fått lese manus
Ada Sofie Austegard har lest gjennom kapittelet om Baneheia i Asbjørn Hansens bok.
— Jeg jobber med dette hver dag og har lest om alt i Baneheiasaken, så jeg er forberedt. Det er ikke like vondt å lese om dette hver gang. Men det er klart at det er tøft, det er jo barnet mitt dette handler om.
Hun sier det er lettere å akseptere detaljer fra saken nå enn for 13 år siden.
— Nå er jeg klar for det, for nå har det gått så lang tid. Og det er fremdeles detaljer han har valgt å ikke ta med siden de er så sterke. Så handler det litt om at barna mine er store nå. Det er ikke lenger slik at de må beskyttes, slik som for 11 år siden da dommen kom.
De andre etterlatte er også klar over at det nå kommer en bok fra Asbjørn Hansen der Baneheia-saken blir omtalt.