**KLASSIKER
Forlag:** Ferge-Fjellet Forlag 3F
Runar Løvlie ble grundig presentert her i avisen for et par uker siden. Anledningen var hans enorme arbeid med å oversette Charles Dickens’ aller første bok, «Sketches by Boz.». Artiklene og novellene i denne omfangsrike boka ble først presentert som avisstoff fra 1833 og utover, utgitt i bokform i 1836. Løvlie har i stor grad valgt å følge Dickens’ setningsstruktur. Dette har ført til et arkaisk og oppstyltet språk, tidvis åpenbart vanskelig for oversetteren og dermed også for leseren.
De første kapitlene handler om «The Parish» — Sognet i oversettelse. Og allerede i de første fortellingene (s.41) merkes en unøyaktighet i omgang med det gammelmodige språket. «The parish beadle» er blitt kirketjeneren. Vi har det norske ordet «pedell» som er ekvivalent med «beadle» og som vel mer nøyaktig betegner hva «the beadle» gjorde? Pedell er dessuten like arkaisk som «beadle», og slik Dickens beskriver figuren er han noe helt annet enn det vi i dag tenker på som kirketjener. Oversetteren hopper over «the parish infirmary» - sykestua, og sier at «Det finnes en kirke i sognet» der originalteksten sier «vestry» - som i beste fall bare er en del av kirken. «Surgeon» er blitt lege, mens det vel egentlig er «kirurg» - eller «feltskjær»? «Churchwarden» er blitt «kirkeverge» - et ord som i dag sier oss noe helt annet enn det Dickens hadde i tankene. Den omtalte kirketjeneren er en «splendid fellow» hos Dickens, hos Løvlie en «fin type». Er det det samme? «Head-footman» blir til «under-hovmester», er det korrekt? “ Overseers” er “myndighetspersoner” ett sted, et annet sted “ formyndere”. Hvorfor ikke “tilsynsmenn”? “Personages” er blitt “ personasjer” – et ord som i dagens norsk vel er mer negativt enn det var hos Dickens?
Senere i boka blir snekkere «leid inn for å preparere, alterere og reparere huset». Det er oversatt fra «carpenters who had been employed in the various preparations, alterations, and repairs» - men det er da ikke slikt vi sier på norsk? Neppe for 170 år siden, og enda mindre sannsynlig i dag. Og hvorfor i all verden blir «a card table» et «furubord»? Et «spillbord», eller «spillebord», kunne nok lages av furu, men oftere var det edlere tresorter som ble brukt til disse spesielle, kvadratiske og sammenleggbare bordene som bruktes til kortspill. Jeg må medgi at jeg på dette tidspunkt gikk over til originalen. Den ligger gratis på internett her.