«Kjell, Kjell du sover i søvne».

— Jeg var både sliten og dehydrert, forteller Oskar «Egon» Øiestad om den dagen i Sahara da replikken kom ut feil. 13-åringen sitter i «traileren» med sine medspillere Jonas Hoff Oftebro (Kjell) og Fridtjof Tangen (Benny). Det er hit man må rømme når varmegradene utenfor blir litt for intense.

— Varmen er desidert den største utfordringen, sier gutta nesten i kor.

— Å stå opp tidlig har egentlig ikke vært så vanskelig, legger Jonas til.

— Ja, det sier du, kommer det fra Fridtjof.

— Det er ikke akkurat du som tar telefonen når de ringer for å vekke oss om morgenen.

Redd for bassengtida

Gutta som så vidt har begynt å komme inn i tenårene er alle for ferskinger å regne innenfor skuespilleryrket. Og ettersom deler av «Olsenbanden jr. og det sorte gullet» spilles inn i Egypt, var det litt av en ilddåp for de nye Egon, Benny og Kjell.

Dagens scene involverer en trikk som for øyeblikket ikke vil bevege seg. Dermed blir det ekstra mye venting.

- Blir det ikke kjedelig å bare sitte her?

— Nei, ikke i det hele tatt. Du bare gleder deg til å hoppe i bassenget når vi kommer tilbake til hotellet, svarer Fridtjof.

— Men bassengtiden kan fort renne ut, skyter Jonas inn.

— Du skjønner, vi jobber til kl 18. Så blir det overtid til 18.30. Og bassenget stenger kl 19. Som hovedrolleinnehavere er det mye luksus for de unge gutta. Hvis det blir et opphold underveis i en tagning er noen med en gang på plass med paraply for å skygge for sola. En gjennomvåt Egon er ikke det man ønsker.

— Du føler deg veldig heldig. Det er litt konge når folk løper bort til deg, gliser «Benny» mens «Kjell» har et litt annet syn:

— På en måte er det litt kult, men på en annen måte føler jeg meg litt dust. Når det står en fattig araber og holder et håndkle rundt deg. Da føler jeg meg litt slem, sier han ettertenksomt.

Ber til Driteguden

Kompisene som liker å finne på sprell og morsomheter, er spesielt svært fornøyd med et kjøp de har gjort på et av markedene i Kairo.

— Her nede har vi blitt advart mot diaré og forskjellige sykdommer. Så dermed kjøpte vi en ape som ser ut som den sitter i en dritestilling. Denne har vi kalt for Driteguden. Så hver gang du føler deg litt dårlig i magen, kan du be til den store Driteguden før du går på do, forteller Fridtjof.

Bortsett fra innkjøp av driteguder har trioen også fått oppleve andre sider av Egypt. Et øyeblikk som sitter igjen hos alle tre er da de besøkte pyramidene og fikk lov å ta på Sfinksen.

— Det var dødsfett da. Det er liksom hundre stykker som har fått lov til det og vi er noen av dem. Det sto masse turister rundt og så fikk vi gå up-close, sier Jonas stolt.

— Du følte deg litt VIP da.

Sønn til «Cæsar»-par

Jonas Hoff Oftebro har et etternavn som er svært kjent. Moren er Anette Hoff og pappa er Nils Ole Oftebro. Begge er for tiden å se i «Hotel Cæsar». Men til tross for sine skuespillergener, var det ikke ventet at Jonas skulle følge i foreldrenes fotspor.

— Jeg tror faktisk det er mindre press for meg enn for andre. Det er ikke noe viktig for mamma og pappa at jeg får noen rolle i noe som helst. De var faktisk veldig nervøse for at jeg skulle si ja til «Kjell», for da måtte vi droppe sommerferien.

- Kunne du tenke deg en rolle på «Hotel Cæsar» da?

— Nei, egentlig ikke, svarer Jonas kort og røper at det ikke gjør han noe å se mor og far sammen på skjermen hver kveld.

— Det er mamma og pappa liksom. Whatever. Det er i alle fall mye bedre enn å se moren min med en annen mann, humrer han.

- Trenger ikke spesialbehandling

Til tross for at Oskar, Fridtjof og Jonas har en litt annen sommerjobb enn andre 12-åringer blir det ikke mye drama av den grunn.

— Vennene mine tar det med glans. De sier «Å, så kult», sier Fridtjof.

— Det blir litt sjalusi rundt omkring. Det blir det. Men jeg tror det skal gå helt greit, bemerker Oskar.

- Men hvordan blir det å komme hjem igjen? Dere er ikke redd for at denne behandlinga skal gå til hodet på dere?

— Jeg har tenkt litt på det. Her står bilen klar utenfor hotellet og er klar til å kjøre med en gang man setter seg inn. Jeg lurer på hvordan jeg kommer til å takle akkurat den overgangen, funderer Fridtjof ærlig.

— Jeg tror ikke det kommer til å forandre så mye egentlig. Jeg syns det er herlig å sykle og gå og gjøre sånne ting også, bemerker Jonas.

- Dere trenger ikke noen til å holde paraplyen hjemme også?

— Gjø’kke det ass, svarer Jonas.

— Jeg trenger det egentlig ikke her heller.