USA WASHINGTONMed beslutningen om å gi demokratene et flertall i Representantenes hus og kanskje også i Senatet, avleverte amerikanske velgere et rungende budskap til sin president: «Vi krever endringer. Først og fremst i Irak, fordi invasjonen var en feiltakelse, men også på den hjemlige fronten. Vi har fått nok av de evige partipolitiske stridighetene. Nok av omseggripende korrupsjon og nok av en politisk kurs som altfor ofte ble satt av et konservativt mindretall,» lød budskapet som ingen i Det hvite hus kunne overhøre.Kongressvalget satte punktum for revolusjonen republikanerne innledet med maktovertakelsen av Kongressen i 1994, og punktum for det ettpartistyret som reelt har vært ved makten siden januar 2001.Dermed står det klart at de siste to årene av George W. Bushs regjeringsperiode blir vidt forskjellige fra de første seks, hvor hans republikanske partifeller ofte fungerte som et gummistempel i Kongressen og tillot at han kunne ignorere den demokratiske opposisjonen. Ny UTFORDRING.

Det er imidlertid ikke bare presidenten som står overfor en ny utfordring hvis han vil gjøre seg håp om å få bare enkelte av sine merkesaker gjennom. Det samme gjelder for demokratene. Partiet kunne føre og vinne valgkampen på kritikk av den upopulære presidenten. Nå må det demonstrere at det kan utnytte maktposisjonen til annet og mer enn obstruksjon.Det er åpenlyst at balansen svingte fra høyre mot midten, men intet tyder på at amerikansk politikk nå havner i motsatt grøft, hvilket blant annet ville være nye sosiale programmer, høyere skatter og isolasjonistisk utenrikspolitikk.For det første har de demokratiske lederne forsikret at de har lært av republikanernes feiltakelser. Riksrett mot presidenten er lagt på hylla, og skatteforhøyelser kommer kun på tale for de rikeste. For det andre hører det store flertall av de nye medlemmer i Representantenes hus til på partiets moderate fløy. De vant kretser som ellers ble sett som republikanske bastioner.I en rekke saker vil disse medlemmene være klar til å stemme sammen med republikanerne. I andre saker vil de forlange en moderat kurs i erkjennelse av oppholdet i Washington kan bli begrenset til bare to år hvis velgerne føler at de har latt seg trekke for langt til venstre.Når det gjelder Irak er det imidlertid langt fra bare demokratene som forlanger en ny kurs. Den republikanske senatoren Olympia Snow fastslo etter å ha blitt gjenvalgt i Maine at valgresultatet tvinger regjeringen til å endre sin Irak-politikk.— Den må avgjort endres. Og det budskapet skulle regjeringen ha avlevert for lenge siden. Nytt NEDERLAG?

Det kraftigste press for en endring i Irak kan komme fra republikanerne, som frykter et enda alvorligere nederlag om to år, hvis det ikke er funnet en løsning på den blodige konflikten.Noen håndsrekning fra demokratene kan presidenten neppe håpe på. Hvorfor skulle de påta seg en slik byrde etter en årrekke hvor de er blitt holdt utenfor alle vesentlige avgjørelser?Valget ble det første politiske nederlaget for George W. Bush, og det var ytterst smertefullt for en mann som hater å innrømme feil og hater å bruke tid på å forhandle seg fram til et kompromiss.Presidenten og hans politiske guru Karl Rove forsøkte å kopiere den strategien som hadde sikret dem en solid seier i 2002 og det hårfine gjenvalget i 2004. De forsøkte å gjøre valget til en avstemning om krigen mot terror, og om lokale saker.Den strategien ble en fiasko. Valget ble i stedet en folkeavstemning om president Bush, og mest av alt om hans krig i Irak. Seks av ti velgere fastslo at de er utilfreds med Bush. To av fem brukte sine stemmer som en protest mot presidenten. Kun én av fem støttet ham.Det var ikke bare krigen i Irak, hvor nå nesten to av tre støtter en eller annen form for tilbaketrekning, som utløste det klare nederlaget. Korrupsjonen kom til å spille en avgjørende rolle, og det var her republikanerne etter 12 år ved makten ble den opplagte skyteskive. MAKTSKIFTE.

Opp mot valget benektet Det hvite hus at man var begynt å forberede seg på et maktskifte. For presidenten var det noe nær likegyldig hvem som vant tirsdagens valg, hevdet visepresident Cheney. Det gikk imidlertid bare noen få timer innen stilen ble endret. George W. Bush var neppe våknet opp før han grep telefonen og ringte til Nancy Pelosi, som nå blir leder for Representantenes hus med tittel av speaker.Den kortvarige samtalen ga presidenten muligheter til å ønske lykke til og forsikre om at han ser fram til et konstruktivt samarbeid. Det samme gjorde demokraten som blir den første kvinnelige speaker.Som guvernør i Texas var George W. Bush kjent for sin evne til å inngå tverrpolitiske forlik. Det blir vanskeligere i Washington etter seks år preget av konfrontasjon, men i Det hvite hus lyder det at president Bush vil gjøre sitt beste.Tekst: Klaus JustsenJyllands-Posten