Natt til søndag klokken 3 er det igjen klart for vintertid i Norge og over 70 andre land, og klokken må stilles én time tilbake. Tilsvarende må klokken stilles fram igjen med en time søndag 29. mars neste år.

Å be befolkningen endre søvnen fram og tilbake på den måten to ganger i året, er blitt kalt verdens største søvneksperiment. 1,6 milliarder mennesker i 76 land «deltar». Og eksperimentet viser tydelig at selv det å bare miste én time søvn, kan være svært farlig for enkelte.

Om våren, når vi mister en time søvn, øker nemlig antall innleggelser med hjerteinfarkt med 24 prosent på verdensbasis dagen etter. Om høsten, når vi får en time mer søvn, er det dokumentert 21 prosents reduksjon i hjerteinfarkt. Den sammen tendensen ses også ved bilulykker og selvmord, skriver nettmagasinet Harvest , som siterer boken «Hvorfor vi sover» av professor i nevrovitenskap og psykologi Matthew Walker.

Natt til søndag er det klart for vintertid, og klokken skal stilles en time tilbake. Det kan bety en helseboost for mange. Verre er det til våren når den samme timen tas tilbake. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Stresser kroppen og hjertet

Professor og søvnforsker Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen sier det er dokumentert at kuttet på én time søvn på våren, fører til flere trafikkulykker, flere hjerteinfarkt og flere innleggelser på psykiatriske avdelinger dagen etter.

Bjorvatn sier årsaken er at det å miste søvn, stresser hele kroppen og ikke minst hjertet.

– Det er derfor man legger endringen til helgen. Hadde man lagt den til natt til mandag, ville nok utslagene vært enda verre, sier han til NTB.

– Samtidig mener jeg det er uheldig å gå ut med slike prosenttall, for det kan få folk til å tro at risikoen er større enn det den er. For de aller fleste går det veldig greit, men for noen sårbare grupper kan det være helseskadelig. Dette er tall på verdensbasis, og det dreier seg om en prosentvis økning fra et i utgangspunktet lavt antall hjerteinfarkt, understreker Bjorvatn.

Bjorvatn er samtidig helt klar på at han mener vekslingen mellom vintertid og sommertid må bort.

– Det er jo bare tull og skaper altså problemer for noen. Jeg har i mange år ment at vi bør kutte ordningen jo før jo bedre, sier han.

Fjernes trolig i 2021

Ordningen synger også trolig på aller siste verset i Europa. EU-kommisjonen foreslo i fjor høst å avvikle ordningen innad i EU. En undersøkelse har vist at 84 prosent i EU ønsker å fjerne sommertiden. Saken er ikke ferdig behandlet ennå, men dersom det blir vedtatt, er det ventet at Norge følger etter. Det er lagt opp til at en eventuell endring vil skje i 2021.

– Å stille klokka vekker engasjement hos veldig mange. Norge er i gang med å vurdere hva vi skal gjøre, og vi planlegger å sende ut dette på høring om ikke altfor lenge, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som også er Norges tidsminister.

Han sier norske myndigheter nå avventer behandlingen i EU, der det for tiden pågår diskusjoner i rådet. Målet er at EU-landene skal bli enige i begynnelsen av desember. Siden hvert medlemsland kan få bestemme om de vil fortsette med sommertid eller ikke, kan forslaget innebære økte tidsforskjeller i Europa.

Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980, samt i noen perioder tidligere.