I store områder på den nordlige halvkule ligger organisk materiale nedfrosset i bakken. Enkelte klimaforskere har lenge vært bekymret for hva som vil skje når den globale oppvarmingen tiner de øverste jordlagene.
Da frigjøres nemlig den svært potente klimagassen metan fra områdene hvor det tidligere var permafrost. Undersøkelser tyder på at dette er i ferd med å skje allerede i dag.
Store områder
Nå mener en gruppe forskere at smeltingen kan frigjøre opptil fem ganger så mye karbon som tidligere antatt innen 2100. Det er omtrent like mye som de samlede utslippene fra avskoging i dag. Men effekten av smeltende permafrost kan bli større, siden mye av karbonet her vil bli omdannet til metan, som er en kraftigere klimagass enn CO2. Til sammen 1,700 milliarder tonn karbon ligger lagret i et område på 18,8 millioner kvadratkilometer hvor det i dag er tele i bakken året rundt, ifølge forskerne som tilhører Permafrost Carbon Research Network.
Dette er om lag fire ganger så mye som menneskene har sluppet ut i moderne tid fram til nå. Grunnen til at anslaget er høyere enn tidligere, er at forskerne nå har tatt hensyn til dybden på lagene med organisk materiale.
Ond sirkel
Dersom forskerne har rett, så kan utslippene av metan inngå i en ond sirkel hvor drivhuseffekten og den globale oppvarmingen gradvis blir kraftigere.
I utgangspunktet stiger temperaturen på jorda på grunn av menneskeskapte utslipp av CO2. Dette får permafrosten til å smelte, noe som fører til utslipp av metan — noe som i sin tur får temperaturen til å øke enda mer.
Til sammen 41 forskere fra forskjellige land står bak den nye studien. Den ble publisert i tidsskriftet Nature denne uken, samtidig som forhandlere fra hele verden var samlet på det store klimamøtet i Durban i Sør-Afrika.
Smeltende permafrost er imidlertid et tema som er omgitt av stor usikkerhet, og ulike klimaforskere er uenige om hvor stor effekt prosessen vil ha på drivhuseffekten. (©NTB)