OSLO : — Det er en stor grad av usikkerhet i alt jeg gjør. Jeg har motforestillingens spøkelser etter meg hele tiden, sier Rickhard og kaster et mismodig blikk mot den enorme veggen i galleriet OSL Contemporary der hele hans univers er skildret i miniatyr.
En komprimert versjon av hans urovekkende verden henger bokstavelig talt på rekke og rad, og forteller i tegnet form den ordløse historien om noe ubehagelig som har skjedd. Eller kommer til å skje.
Det er der alt sammen: Kampflyene, helikoptrene, brennende bilvrak, forvridde maskindeler, uvirkelige verktøykasser, utstoppede fugler, mørklagte brakker, merkelige måleinstrumenter, grustak og nakne trær. Enkelte ensomme mennesker dukker opp hist og her, men mest av alt er det stille. Litt nifst.
Og selv er Leonard Rickhard meget langt fra å innrømme at han er fornøyd:
Stadig søken
— Jeg føler alt jeg gjør er en søken etter noe bortenfor, fortsetter han, og siterer Picasso med et snev av misunnelse: "Jeg søker ikke, jeg finner":- Selv søker jeg, og en søker har problemer med å finne, sukker Rickhard.
Men før utstillingen i det hele tatt har åpnet, kommer enkelte av hovedstadens kunstsamlere listende over gulvet og myser mot innholdet i de 204 hvite rammene. Og de finner i alle fall det de søker. Både i tegningene og i de nye maleriene, som vanlig innrammet med millimeterpresisjon i treverk formet av Harald Farup Olson på Staubø.
Maleriets tungvekter i bokform
— Rektangelet har en utrolig autoritet, sier Rickhard og stirrer på den blodrøde kanten rundt den blekblå bildet "Figurer og handlinger ved fullmåne".- Rektangelet er det første kompositoriske anslaget, og alt skal leve opp til rektangelets autoritet. Det er der kampen står, fastslår han.
Men denne gangen har han ikke bare kjempet i atelieret. Kampen har begynt allerede ved frokostbordet. Hver dag står han opp ved sekstiden og spiser frokost. Så begynner han å tegne.
Fant fram fargeskrinet
— Jeg tegner alltid to timer før jeg går opp i atelieret, og inntil for et par år siden var det mest i skissebøker. Jeg forsøkte å finne nye kunstneriske veier å gå, og så fant jeg ut at det jeg søkte etter kunne bli en tegning, og fant fram fargeskrinet, forteller han.Dermed ble A4-formatet basis for prosjektet som nå er den mest omfangsrike delen av utstillingen i galleriet som holder til i det som en gang var Frogners første brannstasjon. Senere ble det bilverksted, og det passer Rickhard og hans kunst utmerket.
For instruksjonsbøker om biler og alskens utstyr hører med til kunstnerens faste inspirasjonskilder.
- Man får mye i møtemed Rickhards bilder
— Instruksjonsbøker, plansjebøker, gamle aviser og fotografier, forteller han. Til og med eiendomsannonser i boligmagasinene inspirerer:- Der finner jeg hus og landskap. Trivialpoesi. Og så mye fin furuskog, sier han og ler.
Sist Leonard Rickhard stilte ut tegninger, var det 170 stykker montert på en vegg, og Astrup Fearnley-museet kjøpte rubbel og bit. Nå er kunstneren innstilt på å selge dem enkeltvis, og kanskje finner kjøperen det kunstneren søker etter:
— Alle som er glad i kunst opplever at den kan ha en sterk magi. Det er jo den magien man er ute etter å finne, sier Rickhard.
Når det legges avgjørende vekt på alt